Demokrati og medborgerskap i norsk og dansk læreplan - En kvalitativ innholdsanalyse av demokratisyn og medborgeridealer

Utdanning til demokratisk medborgerskap er en viktig oppgave for skolen både i Danmark og Norge. Spesielt har samfunnsfaget en sentral rolle i å forberede elevene for deltakelse i utviklingen av samfunnet. Men hva slags syn på demokrati og medborgerskap skolen fremmer, vil ha stor innvirkning på elevenes rolle i demokratiet. Denne masteroppgaven er en del av forskningsprosjektet Democracy, Equality, Learning and Mobilisation for Future Citizens (DEMOCIT). Jeg analyserer læreplaner for Norge og Danmark med fokus på utdanning til demokratisk medborgerskap. Hovedproblemstillingen lyder som følger: Hvilke demokratisyn og medborgeridealer kommer til uttrykk i den norske og den danske læreplanen? Mine underproblemstillinger dreier seg om hvorvidt det finnes motstridende syn og idealer innad i læreplanene, om de oppfordrer til systemkritikk og i hvilken grad de legger vekt på at elevene skal utvikle politisk mestringstro. For å svare på dette har jeg gjort en kvalitativ innholdsanalyse av den gjeldende læreplanen for folkeskolen i Danmark og grunnskolen i Norge. Ulike demokratisyn og medborgeridealer danner det teoretiske grunnlaget for analysen. Gjennomføringen av analysen baserer seg på en rekke ord og formuleringer som karakteriserer de ulike typologiene. Tekstmaterialet, altså læreplanene, er tolket opp mot disse. Funnene fra analysen viser at læreplanene for både Danmark og Norge i stor grad er preget av liberale tendenser og individuelt orienterte medborgeridealer. Utvikling av individuell kunnskap, egenskaper og ferdigheter gjenspeiles i omtrent alle deler av læreplanene, spesielt i kompetansemålene. Dette gjør også at det ikke i særlig stor grad legges til rette for utvikling av politiske mestringstro, selv om den danske læreplanen i noe større grad fokuserer på dette enn den norske. Likevel er det viktig å påpeke at de andre perspektivene også forekommer, og i noen deler av læreplanene er de tydelig representert. Men hovedtendensen er likevel at det sosiale og kritiske aspektet er mindre representert enn den individuelle kunnskapstilegnelsen. En tendens er at overordnede deler av den norske læreplanen, og formålsparagrafen og undervisningsveiledningen i Danmark, er noe mer idealistisk enn kompetansemålene