Brukermedvirkning : praksisbaserte erfaringer og etiske begrunnelser

Denne studien handler om brukermedvirkning i en tjeneste der makten mellom hjelper og klient er svært ulikt fordelt. I en rekke offentlige dokumenter blir brukermedvirkning trukket frem som en verdi det er verdt å etterstrebe. Samtidig viser brukerundersøkelser at dette perspektivet ofte er fraværende innenfor helse- og sosialtjenesten. I studien tar jeg utgangspunkt i et kasus fra egen arbeidsplass, nemlig barneverntjenesten. Det er et udrag fra en samtale mellom en kurator og en klient. Samtalen er et eksempel på en ordinær praksis slik den arter seg i barnevernet. Den illustrerer problemstillingen som jeg forsøker å behandle i oppgaven; nemlig kompleksiteten som ligger nedfelt i møtet mellom kurator og klient når kurator skal utøve flere tjenester samtidig. Samtidig som hun skal utøve kontroll i forhold til spørsmålet om mor kan ivareta omsorgen for barna, skal hun tilby mor adekvat hjelp. I oppgaven analyserer jeg samtalen etter ulike perspektiv. Jeg forsøker å forstå samtalen ut fra klientens perspektiv, kurators perspektiv og et institusjonelt perspektiv. Dermed mener jeg å kunne synliggjøre problemene som ligger nedfelt i brukerperspektivet innenfor en barnevernpraksis. Ikke bare er kurator fanget i egne tillærte handlingsmåter. Hun er også underlagt lover, innarbeidede prosedyrer og retningslinjer ved kontoret. Kurator gjennomfører barnevernundersøkelsen i trygg forvisning om at hun handler i tråd med kontorets rutiner for slike undersøkelser. Klienten på sin side er underlagt en rekke dominansforhold. Hun er økonomisk, materielt, sosialt og helsemessig underpriviligert, noe som også påvirker hennes selvfølelse og identitet. Det kan forklare at hun ikke protesterer eller gjør opprør overfor handlinger som hun kan oppleve som krenkende i møte med hjelpesystemene. Hun blir sin egen undertrykker. I siste del av oppgaven bruker jeg filosofen Hannah Arendts begreper handling (activity of acting), ondskap og dømmekraft (reflective judging) for å argumentere for hvorfor brukermedvirkning må forstås som en etisk begrunnet handling i en kontekst hvor makt og dominans er sentralt. Jeg mener Arendts handlingsbegrep kan gi en forståelse av viktigheten av at klienten tilbys et rom, et fellesskap, å trå inn i (to enter, or to step into). Dette rommet forutsetter et fellesskap hvor klienten opplever seg like verdi, i kraft av å være menneske, som kurator – samtidig som ulikheten, da begge er unike og forskjellige, stadfestes. Det er bare i kraft av å møtes som like i betydningen, mennesker, samtidig som hvert menneske er enestående, mennesket gis rom til å tre frem med sin karakter. Det å bli et individ handler om å kunne tre frem i sin egenart ved hjelp av ord, språk, kroppsuttrykk osv. Det å ta inn over seg at hvert menneske er enestående, innebærer at vi aldri kan ta for gitt av vi kan sette oss inn i den andres virkelighet. Når Hannah Arendt beskriver den banale ondskap beskriver hun en ondskap utført på bakgrunn av tankeløshet. I det du handler uten å ta inn den andres handling står du i fare for å handle ondt. Hun beskriver en ondskap utført uten motiv, uten hat og uten hevn. Det er en ondskap som utføres uten at det er hensikten. Det er den tankeløse i arbeid. Å utøve dømmekraft er for Hannah Arendt å kunne se virkeligheten fra den andres ståsted, å utveksle meninger med den andre, konsultere og være villig til utveksle dine synspunkter i dialog. Utøvelsen vil vise seg i verden som en mening, hvor den forener, likeså reflekterer, pluraliteten av meninger i verden. Å utøve dømmekraft, sier hun, er å kunne ta i betraktning hva andre mener i utøvelsen, uten at en nødvendigvis endrer sin egen mening. For å kunne utvide ditt eget perspektiv må en være vàr den andres perspektiv. Det er gjennom dømmekraften vi kan vurdere godt eller ondt, og utvide vår forståelse. Jeg tenker Hannah Arendts begreper har noe viktig å si oss sosialarbeidere i møte med brukerne, da hun ved hjelp av sine begreper tydeliggjør hva som skal til for at vi som profesjonelle hjelpere kan forstå den andre