«Det handler ikke bare om å gi kjærlighet og utstyre de med en matpakke!» : en studie om hvordan fosterforeldre opplever det å være oppdragstakere i barnevernet; i spennet mellom statlig og kommunalt barnevern

Denne studien ser nærmere på fosterforeldres fortellinger og erfaringer med rekrutterings- og opplæringsprosessene før de ble fosterhjem, den oppfølging og veiledning de får etter at de har blitt fosterforeldre, og opplevelsen av å være oppdragstakere i en tjeneste som består av to forvaltningsnivåer. Teoretisk grunnlag for å belyse problemstillingene i denne studien er systemteori ved Urie Bronfenbrenners (1917-2005) økologiske utviklingsteori. Det vitenskapelige grunnsynet i studien er fenomenologi, representert ved Edmund Husserl (1859-1938). For å belyse studiens tema har jeg gjennomført en spørreundersøkelse blant fosterforeldre. Undersøkelsen er basert på spørreskjemaer som kartlegger bakgrunnsinformasjon og har åpne spørsmål der fosterforeldrene forteller om sine erfaringer. Fosterforeldrenes uttalelser blir gjennom studiens analyse knyttet opp mot empiri og faglitteratur, med mål om å se hvilke implikasjoner fosterforeldrenes erfaringer kan gi til fagfeltet og videre forskning. Et av funnene i denne studien er at det fremkommer tre hovedbegrunnelser for å bli fosterforeldre; nettverksplasseringer der ønsket er å hjelpe et barn de allerede kjenner, barnløshet og ønske om et barn til i familien, og fosterforeldre som ønsker å bidra overfor barn som har behov for et hjem. I forbindelse med opplæring og vurderingsprosesser er hovedinntrykket i studien at fosterforeldrene er fornøyde. For noen kan det imidlertid oppleves forvirrende å forholde seg til en tjeneste bestående av to forvaltningsnivåer. Både i forberedelsesfasen og videre i forbindelse med oppfølging og veiledning skiller nettverksfosterforeldrene seg noe fra nøytrale fosterforeldre, både når det gjelder hva de deltar på og hvordan de reflekterer over sin situasjon som fosterforeldre. Det kommer også frem av studien at ansvarsfordelingen i forhold til fosterforeldrene praktiseres ulikt av stat og kommune, og også fra kommune til kommune. Dette gjelder i særlig grad veiledning. Fosterforeldrenes fortellinger viser til ulike erfaringer både med den praktiske gjennomføringen i prosessene de har deltatt i, og mer personlige egenskaper hos dem fosterforeldrene møter i barnevernet