Skolens demokratimandat - i spenningsfeltet mellom legitimering og problematisering

Denne oppgavens hovedanliggende er å drøfte det potensielle paradokset i skolens demokratiopplæring som omhandler legitimering og problematisering. På den ene siden skal skolen legitimere den demokratiske samfunnsordenen, gjennom å videreformidle gitte verdier, holdninger og referanserammer for å skape tillitt og oppslutning til det demokratiske samfunnet. På den andre siden skal skolen også oppmuntre til normkritiske perspektiver og samfunnskritikk, slik at demokratiet stadig kan utvikles og endres til det bedre. Legitimering og problematisering viser dermed til ulike og tilsynelatende motsettende målsetninger ved skolens demokratiopplæring. Denne oppgaven vil undersøke hvordan disse to tilnærmingene til demokratiopplæring kan forstås, og hvordan de kommer til uttrykk i «Fagfornyelsen». En kvalitativ innholdsanalyse er brukt til å undersøke hvordan Fagfornyelsen har behandlet dette potensielle paradokset. Resultatene av analysen viser at kritisk tenkning er vektlagt i stor grad. Likevel omtales dette først og fremst som en generaliserbar ferdighet, og det argumenteres for at et slik syn på kritisk tenkning er lite forenelig med problematiserende tilnærminger på samfunnet. Videre viser analysen at grensen mellom legitimering og problematisering varierer ut ifra hvilket emne som behandles. For eksempel blir skolens verdigrunnlag i liten grad gjort gjenstand for kritiske tilnærminger. Det blir drøftet hvordan både kompetansetenkning, vektlegging av internasjonale tester og et opphøyd verdigrunnlag kan hindre problematisering av etablerte samfunnsforhold. Avslutningsvis drøftes i hvilken grad legitimering og problematisering av demokratiet bør anses som et uløselig paradoks eller et nødvendig premiss for demokratiopplæring. Det konkluderes med at disse to komponentene i stor grad er gjensidig avhengig av hverandre. Kvalifisert samfunnskritikk avhenger både av en forankring og en forståelse av det etablerte, samtidig som en søker å avdekke forhold som kan og bør forbedres. Skolens demokratimandat bør derfor ikke forstås ut fra enten legitimering eller problematisering, men at de begge er nødvendige forutsetninger for å opprettholde og videreutvikle et demokratisk samfunn