Minoritetsspråklig ungdom i skolen

Rapporten gir oppdatert kunnskap om minoritetsspråklige elevers situasjon i ungdomsskolen og videregående opplæring. Det sentrale siktemålet er å studere elevenes karakterer. Samtidig vies elevenes skoletilpasning og deres tanker om framtidig utdanning og yrke stor plass. Rapporten undersøker hvordan disse forholdene henger sammen med elevenes sosiale bakgrunn og foreldrenes involvering i de unges skolehverdag. Rapporten gir dermed et innblikk i generelle ulikhetsskapende prosesser i norsk skole. Et hovedfunn er at minoritetsspråklige elever oppnår dårligere karakterer enn andre elevgrupper i norsk skole, og at forskjellene har økt i løpet av det siste tiåret. Prestasjonsgapet skyldes ikke at minoritetsspråklige elever er mindre motivert og møter skolen med mer negative holdninger. Tvert imot gjør minoritetsspråklige elever mer lekser, de har i større grad enn majoritetselever planer om å ta langvarit utdanning og de utsettes for et sterkere mobilitetspress hjemmefra. Lite tyder på at foreldrenes involvering i skolen forklarer prestasjonsgapet mellom majoritets- og minoritetsspråklige elever. Gapet skyldes i sotr grad at minoritetsspråklige elever vokser opp i familier som har dårligere økonomi, lavere utdanning og mindre tilgang på bøker og PC. Dette er ressurser som generelt er utslagsgivende, og som har stor betydning for elevers muligheter i skolen. Undersøkelsen baserer seg på den landsrepresentative undomsundersøkelsen Ung i Norge som ble gjennomført ved 73 skoler våren 2002. Til sammen deltok nesten 12 000 ungdommer, hvorav omlag 600 elever med to utenlandsfødte foreldre