Kommuners satsing på kulturskole – Hvilken rolle spiller administrativ organisering?

Den kommunale kulturskolen kan inngå som et virkemiddel i flere ulike politiske sammenhenger, enten det er i kulturpolitikken, i næringspolitikken, i stedsutviklingen, i oppvekstpolitikken, eller på andre felter. Kommunene har stort handlingsrom til å utvikle sin egen variant av kulturskolen. I hver kommune skal det velges og prioriteres, og på denne måten får kommunens beslutningstakere stor innflytelse på kulturskolens profil. I denne oppgaven undersøker jeg hvordan kulturskoletilbudets dekning, bredde, priser og nærmere utforming varierer mellom syv ulike vekstkommuner i det nye storfylket Viken. Disse kommunene har sammenlignbar økonomisk handlefrihet, men administrasjonen deres er inndelt på varierende måter, og kulturskolene deres er forankret i ulike avdelinger internt i kommuneadministrasjonen. Undersøkelsen støtter organisasjonsteoretisk utledede utgangspunkter om at det finner sted en gjensidig påvirkning mellom kommunens administrative organisering av kulturskolen og de kommunale beslutningstakernes oppfatninger om kulturskolens mål og oppgaver, og at det er sammenhenger mellom kulturskolens forankring i kommunens interne administrasjon og vedkommende kommunes kulturskolesatsing. Mange av informantene i undersøkelsen mente at kulturskolen ville bli nedprioritert hvis den ble organisert sammen med skole eller andre oppveksttemaer. Denne undersøkelsen tyder ikke på at det er grunnlag for å anta noe slikt. Isteden tyder undersøkelsen på at forankring av kulturskolen i samme administrative avdeling som oppveksttemaer, innebærer å tilrettelegge for et bedre samarbeid mellom kulturskolen og oppvekstsektor. Ved et slikt samarbeid får kulturskolen trolig en tyngre vektlegging av målsettinger som bredde og inkludering, som igjen gir rom for en større satsing på kulturskolen i den enkelte kommune. Bakgrunnen for dette er at kulturskolen i så fall blir oppfattet som et egnet tiltak til å håndtere kommunens lovpålagte kjerneoppgaver innen oppvekst, helse og velferd. Undersøkelsen antyder dermed at en strategi med forankring av kulturskolen i oppvekstsektoren og vektlegging av mål som bredde og inkludering, kan være gunstig for kulturskolen. Dette skyldes at en slik strategi leder til en høyere budsjettmessig prioritering av kulturskolen i kommunen, noe som i praksis vil gi kulturskolen større rom til også å vektlegge andre mål, som talentutvikling og kunstnerisk kvalitet