Når religion blir synonymt med etnisitet - om ungdoms tro og religiøsitet i fosterhjem

Når det snakkes om religion og tro i barnevernsammenheng knyttes det ofte til barn med annen etnisitet enn norsk. Selv i forslaget til ny barnevernlov snakkes det utelukkende om religion i sammenheng med etnisitet og kultur. I denne oppgaven er det ikke den flerkulturelle konteksten ved religion som interesserer meg, men barnets tro, religiøsitet, livstolkning og identitet løsrevet fra religiøse systemer og institusjonaliserte trosretninger. Det handler om troen barnet har, og ikke troen andre forteller barnet at det har. Det handler om livsforståelsen som sitter dypere enn symboler og ritualer. Det finnes ikke én type kristen, én type muslim eller én type jøde, og det finnes heller ikke én type ateist eller én type humanist. Det har ikke betydning om det er nyreligiøsitet, vitenskapelig fakta eller overtro, og med et slikt utvidet perspektiv vil nok antall barn plassert i fosterhjem med annen tro og religiøsitet øke drastisk. Det finnes imidlertid lite skriv med dette utvidede religionsperspektivet i barnevernsammenheng. Ingen forarbeider eller rapporter trekker ut religionsbegrepet eller trosaspektet, og ser på dette løsrevet fra etnisitet og kultur. Selv ikke i forarbeidene til barnevernloven §4-15, som er den eneste bestemmelsen i barnevernloven der religion nevnes. Problemstillingen jeg ønsker å utforske, er derfor: Hvordan ivareta ungdoms tro og religiøsitet ved flytting i et fosterhjem med annen tro og religiøsitet? Hvorfor er det i det hele tatt viktig å se på tro og religion? Fordi det handler om identitet. Ens tro og religiøsitet er en sentral og viktig brikke i identitetsdannelsen og selvforståelsen, og i fagbøker om tro, religion og livssyn trekkes identitetsbegrepet inn som et sentralt aspekt. Også i NOU1995:9 understrekes det at «tro og livssyn er grunnleggende når eleven skal forme sin identitet». Selv UNICEF fremhever at religion er et av aspektene i barns identitet. På grunn av dette velger jeg å fokusere på ungdom framfor alle barn, fordi store deler av identitetsdannelsen skjer i ungdomstiden, noe jeg ser nærmere på i kapittel 1