Elevers mestringsforventning i matematikk med fokus på algebra: En studie av sammenhengen mellom måloppnåelse og mestringsforventning

Formålet med dette masterprosjektet har vært å studere elevers mestringsforventning i matematikk. Prosjektets overordnede problemstilling er: "Hvordan oppfatter og vektlegger elever på åttende trinn informasjon som er relevant for utformingen av deres mestringsforventning i matematikk med fokus på algebra?" For å undersøke dette temaet gjennomførte jeg en kvalitativ studie med fenomenologisk tilnærming, med et komparativt aspekt. Jeg intervjuet åtte elever på åttende trinn. Fire av disse ble karakterisert som elever med høy måloppnåelse i matematikk av lærerne sine og fire med lav måloppnåelse. Analysen indikerer at måloppnåelsen til informantene har vært av betydning i utformingen av mestringsforventning i matematikk generelt og algebra spesielt. Dette vises gjennom at elevene med høy måloppnåelse hadde høyere mestringsforventning enn elevene med lav måloppnåelse. Elevene med lav måloppnåelse hadde likevel høyere mestringsforventning enn jeg på forhånd hadde antatt med tanke på måloppnåelsen deres. følge Bandura (1977, 1997) blir mestringsforventning påvirket av fire informasjonskilder. De to elevgruppene oppfattet disse kildene ulikt. I tillegg fikk de ulik informasjon fra kildene. Det var likevel en klar tendens at mestringserfaringer var en viktig kilde til mestringsforventning for begge gruppene. Analysen viste at både elevene med lav og høy måloppnåelse hadde erfart å mestre på sitt nivå. Når det gjelder kilden vikarierende erfaringer var sammenligning med medelever et viktig aspekt for begge elevgruppene. Elevene med høy måloppnåelse fikk bekreftet at de var i det øverste sjiktet, mens elevene med lav måloppnåelse fikk informasjon om at de ikke var i det aller laveste sjiktet. I tillegg til dette var oppmuntring, støtte og overtalelse fra andre en viktig kilde til mestringsforventning, hvor spesielt matematikklærernes utsagn var viktige. De to elevgruppene tolket kilden psykologiske og fysiologiske tilstander mer ulikt enn de gjorde for andre kildene. Alle elevene fortalte at de kunne oppleve negative tilstander, men det var bare elevene med lav måloppnåelse som tolket disse tilstandene som et tegn på manglende kompetanse