Barn som gjenstand for seksuell oppmerksomhet. En studie av eksperters fortellinger om seksuelle overgrep mot barn

Denne masteroppgaven er resultat av en kvalitativ undersøkelse av terapeuter og fagfolks fortellinger om seksuelle overgrep mot barn, og dem som har begått overgrepene. Ekspertene har bakgrunn fra ulike profesjoner, og lang erfaring fra arbeid med overgripere. Intervjuene ble gjennomført med hensikt om å tilegne seg informasjon om hvordan ekspertene «snakker om» overgrepsproblematikken. Som teoretisk utgangspunkt for analysen gjorde klassikerne Max Weber og Michel Foucault det mulig å studere maktforholdene i overgrepsfortellingene. Ved hjelp av Foucault ble det tydelig hvordan ekspertenes begrepsbruk virket å bringe med seg en viss type kunnskap, og et budskap om informantenes forståelse av overgripere. På bakgrunn av ekspertenes profesjon, var det distinksjoner i deres begrepsbruk. Overgriperen ble omtalt som både pasient, klient, innsatt, dømt og «den man observerer». Når ekspertene snakket om overgrepshandlingen, var det to ulike fortellinger som utpekte seg. I all enkelhet snakket ekspertene om overgrep som intendert handling, og overgrep som uintendert handling. I den anledning var det fruktbart å studere maktforholdene i mennenes handling inspirert av Weber. Gjennom sine fortellinger tilskrev ekspertene overgriperen ansvar for de overgrepene som et tilsiktet resultat av intensjonell makt. Når informantene snakket om overgrepet som noe uintendert, fokuserte de på hvordan dette er en virkning av mennenes avmaktsposisjon, og fraskrev mennene ansvar for overgrepet. De inkluderte isteden andre forhold som årsaken for at mennene var plassert i en avmaktsposisjon. Ekspertene la også vekt på hvordan relasjonen mellom en voksen og et barn er preget av ulik maktbalanse, hvilket vil kunne være en betingelse for overgrep, eller bidra til seksualitet på avveie