Undervisning i digitale ferdigheter på yrkesfag: Et kvasieksperimentelt forskningsprosjekt med undervisning i nettsøk, navigasjon og kildekritikk

Denne masteroppgaven tar utgangspunkt i antakelsen om at noen elever på Vgs har svake digitale ferdigheter, noe som vil gjøre det vanskelig å møte de endringer som kan komme i fremtidens yrker. Den regjeringsoppnevnte gruppa Digital21 (Digital21, 2019) påpeker at IKT-undervisningen spesielt på videregående skoler må sees i sammenheng med fremtidens yrkesutøvelse, og mener med dette undervisningen i digitale ferdigheter bør styrkes. Forskning viser at unge i Norge har digital verktøykompetanse, men mange har mangelfulle ferdigheter i nettsøk og digital kildekritikk (NOU 2015:8). I dette prosjektet ønsker jeg å måle effekten av et yrkespedagogisk undervisningsopplegg i digitale ferdigheter utarbeidet og inspirert av tradisjonell mesterlære, med mål om å forbedre elevenes nettsøk og kildekritikk. Undervisningsopplegget er tenkt generisk på samme måte som de andre fire grunnleggende ferdighetene, og kan implementeres i alle fag og program, og med et utbytte som er anvendbart i alle programvalg på yrkesfag. Forskningsdesignet bygger på kvasieksperimentell metode med fortest, kontrollgruppe og utvalg med behandling, samt en avsluttende test. Shadish, Cook og Campbell definerer denne metoden som «to test descriptive casual hypotheses about manipulative causes» (Shadish, Cook, & Campbell, 2002, p. 14). I prosjektet er hypotesen at gruppen som mottar tilrettelagt undervisning i digitale ferdigheter vil forbedre sine nettsøk og sin kildekritikk. Av totalt 75 informanter ble 30 valgt ut som deltakere i eksperimentgruppen som fikk tilrettelagt undervisning i digitale ferdigheter over en periode på tolv uker. De resterende 45 informantene fulgte sine ordinære læreplaner og utgjorde kontrollgruppen. Datainnsamlingen i for- og avsluttende test ble gjennomført som en Google-oppgave, hvor oppgaven var å søke seg frem til den nettkilde som best besvarte problemstillingen informantene ble bedt om å løse. Nettkildene ble metodisk evaluert og karaktersatt i en målbar skala til analysen. Analysen viser at eksperimentgruppen hadde en positiv utvikling på 21,5%, mens kontrollgruppens utvikling var på 3% (dette tallet er resultat av en korrigering i kontrollgruppen og gjøres rede for i kapittel 5.1.2). Dette resultatet kan tyde på at elevene som deltok i undervisningsopplegget forbedret sine ferdigheter i det å søke frem og kritisk vurdere nettkilder. Når eksperimentgruppen brytes ned og analyseres kommer det frem at det var delen av gruppen med de svakeste resultatene som viste størst fremgang. Det kan derfor tyde på at et et generisk undervisningsopplegg inspirert av mesterlære fungerer etter hensikten best hos den svakeste elevgruppen. Med resultatene fra prosjektet lagt til grunn tyder det på at alle lærere på yrkesfag har potensiale til å bruke sine fag til å styrke elevers digitale ferdigheter på linje med andre grunnleggende ferdigheter. I fagfornyelsen og LK20 poengteres det at samfunnsfag får et spesielt ansvar for digitale ferdigheter (Utdanningsdirektoratet, 2017), men denne undersøkelsen tyder på at alle faglærere kan være med å styrke digitale ferdigheter, spesielt svake elevers ferdigheter, ved hjelp av enkle elementer fra mesterlære med observasjon, imitasjon og bruksevaluering