For første gang er det internasjonalt gjort en identifisering av og sammenstilling av det samlede nasjonale fritidsforbruket. Omfanget av fritidsforbruk er målt i form av antall ”hendelser”, forbruk av tid og forbruk av kroner. Videre er det gjort beregninger av samlet direkte og indirekte energiforbruk, som igjen gjør det mulig å vurdere energiintensitet; dvs energiforbruk per time og per krone for de ulike kategoriene av fritidsforbruk. Det er gjort beregninger for i alt 35 kategorier av fritidsforbruk (Feriereiser; Besøk slekt/venner; Bibliotek; Museum; Teater/opera; Kino; Konserter; Kunstutstillinger; Temaparker o.l.; Badeland; Sirkus og tivoli; Restaurant/kafé; Friluftsliv; Lystkjøring / motorisert friluftsliv; Hytteturer; Tr...
Denne artikkelen drøfter ulike fremtidsscenarier for organiseringen av engelsk- og fremmedspråkopplæ...
Denne oppgaven tar for seg forbruk av klær i et miljøperspektiv. Oppgaven er todelt. For det første ...
Hvor aktive er eldre i frivillig arbeid, hva motiverer dem, og hvor motivert er de for å bidra mer? ...
Formålet med denne bacheloroppgaven har vært å finne ut om friluftslivsstudenter har miljøbevisste h...
Prosjektet ”En kunnskapsbasert fornybar energi- og miljønæring” inngår som delprosjekt i det store n...
Er miljømerking av mer miljøvennlige produkter først og fremst en form for skjult proteksjonisme? Dv...
Det er økende interesse for makroalgedyrking, og miljøforholdene langs norskekysten er godt egnet fo...
SAMMENDRAG Stortinget har de siste årene behandlet mange saker som har direkte betydning for fornyba...
Miljømerker for fisk ble tatt i bruk for første gang i år 2000. Miljømerking er et markedsbasert for...
Indgåelse af fornuftige, holdbare og frivillige aftaler mellem myndighed og landmænd er en stor udfo...
I denna empiriska studie behandlas miljöundervisningen för en hållbar utveckling, utifrån fritidsped...
En ikke ubetydelig del av det bebygde arealet i Norge blir brukt til fritidshusbebyggelse. Siden utb...
Denne rapporten dreier seg om de norske frivilligsentralene og den plass de har fått i det norske or...
Dette er den første av flere delrapporter i prosjektet Forbrukernes roller i miljøpolitiske suksesse...
Artsmangfold og artsindeks er beregnet for et stort antall stasjoner fra norske fjorder med varieren...
Denne artikkelen drøfter ulike fremtidsscenarier for organiseringen av engelsk- og fremmedspråkopplæ...
Denne oppgaven tar for seg forbruk av klær i et miljøperspektiv. Oppgaven er todelt. For det første ...
Hvor aktive er eldre i frivillig arbeid, hva motiverer dem, og hvor motivert er de for å bidra mer? ...
Formålet med denne bacheloroppgaven har vært å finne ut om friluftslivsstudenter har miljøbevisste h...
Prosjektet ”En kunnskapsbasert fornybar energi- og miljønæring” inngår som delprosjekt i det store n...
Er miljømerking av mer miljøvennlige produkter først og fremst en form for skjult proteksjonisme? Dv...
Det er økende interesse for makroalgedyrking, og miljøforholdene langs norskekysten er godt egnet fo...
SAMMENDRAG Stortinget har de siste årene behandlet mange saker som har direkte betydning for fornyba...
Miljømerker for fisk ble tatt i bruk for første gang i år 2000. Miljømerking er et markedsbasert for...
Indgåelse af fornuftige, holdbare og frivillige aftaler mellem myndighed og landmænd er en stor udfo...
I denna empiriska studie behandlas miljöundervisningen för en hållbar utveckling, utifrån fritidsped...
En ikke ubetydelig del av det bebygde arealet i Norge blir brukt til fritidshusbebyggelse. Siden utb...
Denne rapporten dreier seg om de norske frivilligsentralene og den plass de har fått i det norske or...
Dette er den første av flere delrapporter i prosjektet Forbrukernes roller i miljøpolitiske suksesse...
Artsmangfold og artsindeks er beregnet for et stort antall stasjoner fra norske fjorder med varieren...
Denne artikkelen drøfter ulike fremtidsscenarier for organiseringen av engelsk- og fremmedspråkopplæ...
Denne oppgaven tar for seg forbruk av klær i et miljøperspektiv. Oppgaven er todelt. For det første ...
Hvor aktive er eldre i frivillig arbeid, hva motiverer dem, og hvor motivert er de for å bidra mer? ...