Hvordan går det med folks økonomi i koronatider? Rapport nr. 2

Denne rapporten omhandler resultater fra den andre spørreundersøkelsen i en serie av surveyer om effekter av koronakrisen for folks privatøkonomi. Analysene av juni-dataene gir et mer positivt bilde av den økonomiske tryggheten i befolkningen enn tilfellet var i april-målingen. Det er rimelig å knytte disse resultatene til tiltakene som er blitt iverksatt for å dempe konsekvensene av koronakrisen. De har generelt hatt gunstige effekter og åpenbart bremset omfanget av negative økonomiske konsekvenser for husholdene. Dette viser hvor viktig det er med en velferdsstat. Men tiltakene har neppe virket like godt for alle. Koronakrisen er ikke over. Resultatene bærer da heller ikke preg av at vi står overfor noe klart vendepunkt. Mange hushold er fortsatt rammet av permittering og arbeidsløshet, og utsiktene for flere næringer er foruroligende. I datamaterialet ser vi da også noen underliggende prosesser og konturene av langtidseffekter for utsatte grupper. Dette dreier seg særlig arbeidstakere som før krisen hadde usikre arbeidskontrakter, og de som er blitt sittende uten jobb over lengre tid og som kanskje har vanskeligere for å komme tilbake til arbeidslivet enn de som klarte det i mai/juni, fordi næringen de jobber i sliter ekstra tungt eller fordi de mangler kvalifikasjonene som skal til for å komme over i andre bransjer. Dessuten ser vi mange hushold som tydelig sliter med økonomien i form av gjelds- og betalingsproblemer, oppbygging av kredittkortgjeld og behov for å låne penger til mat og andre nødvendige utgifter. Dette er skader som kan være vanskelige å rette opp, selv om forholdene blir lettere i tiden som kommer