Barns medvirkning i fylkesnemnda. I hvilken grad gis barn mulighet til å påvirke nemndas beslutninger i saker om omsorgsovertakelse?

Barns rett til medvirkning er styrket gjennom FNs konvensjon om barns rettigheter og barnevernloven. Lovgivningen gir anvisninger til hvordan medvirkning forstås og vurderes i fylkesnemnda, og at barnets synspunkter skal vektlegges ut fra barnets alder og modenhet. I denne masteroppgaven har jeg studert hvordan barns medvirkning kommer til uttrykk i fylkesnemndas vedtak, og hvordan barns meninger vurderes og vektes. Problemstillingen som belyses i oppgaven er: Hvordan kommer barns medvirkning til uttrykk i fylkesnemndssaker etter barnevernloven §4-12, i aldersgruppen fra 7-12 år? Hvordan vurderer fylkesnemnda barnets synspunkter og hvordan vektes disse i fylkesnemndas beslutninger? Utvalget består av 11 skriftlige fylkesnemndsvedtak, som er anonymisert og ligger tilgjengelige på Lovdata. Min undersøkelse er en kvalitativ dokumentanalyse og jeg har benyttet tematisk analyse for å analysere frem mine tema og kategorier. Jeg finner i analysen at barns mulighet til å medvirke er begrenset. Barnets synspunkter synes å fremtre i størst grad i de sakene der det er samsvar mellom nemndas vurderinger og barnets synspunkter. I disse sakene vurderer nemnda barna som modne, og tillegger barnets synspunkter vekt i beslutningene. I de sakene der det ikke er samsvar mellom nemndas beslutninger og barnets meninger er barnet i større grad vurdert som umodent, og deres meninger tillegges liten vekt i beslutningene. Disse funnene belyses i sammenheng med tidligere forskning, teori og begrepene instrumentell- og symbolsk makt. Jeg ser på om det ligger bestemte syn til grunn for hvordan fylkesnemnda vurderer og vekter barnets synspunkter, og drøfter om det er grunnlag for å hevde at barns medvirkning praktiseres instrumentelt. I mitt materiale finner jeg at barnets mening er lite utslagsgivende for fylkesnemndas beslutninger