Sosialarbeidere i ungdomsskolen : en kvalitativ studie av ungdomsskoleelevers erfaringer med sin kontakt med sosialarbeideren på skolen

Hensikten med denne studien er å utvikle kunnskap om og forståelse av ungdomsskoleelevers erfaringer med sin kontakt med sosialarbeideren på skolen. Egen erfaring fra dette felt gjorde meg nysgjerrig på å undersøke videre sosialarbeiderens funksjon i ungdomsskolen, spesielt siden dette er et felt som det er lite forsket på fra før. Forskningsspørsmålet jeg vil undersøke er: Hvilke erfaringer har elever med sin kontakt med sosialarbeideren på skolen og hvilken betydning tillegges denne kontakten for elevene? Presisert: Hvordan beskriver og forstår elevene hva som er viktig for dem i møtet med sosialarbeidere og hvordan mener elevene at dette møtet påvirker deres fungering faglig og sosialt. Oppgavens tema befinner seg i skjæringspunktet mellom tre kunnskapstemaer, ungdom, skole og sosialt arbeid. Undersøkelsen har et kvalitativt design og empirien bygger på intervjuer med åtte elever i ungdomsskolen og tre sosialarbeidere som er ansatt i ungdomsskolen. Symbolsk interaksjonisme og diskurser blir brukt som analyseverktøy i studien for å synliggjøre elevenes forståelse i situasjonen og undersøke betydningssystemer i samfunnet som påvirker denne forståelsen. Resultatene er organisert etter temaene; tid og rom, sosialarbeiderens væremåte og praksis, og endring. I oppgaven er sitater brukt for å belyse disse temaene. Studiens funn viser at informantene ikke oppfattet sosialarbeiderens rolle, kunnskaper og handlinger som en del av den pedagogiske forståelsesmåten/diskursen, men derimot som en egen integrert profesjon i skolehverdagen deres. Betydningen av sosialarbeiderprofesjonen ble konstruert i jevnalderfellesskapet og tilgjengligheten på skolen og den indirekte tilgjengligheten til det kommunale hjelpeapparatet ble poengtert. Elevene beskrev sosialarbeiderens profesjonalitet i praksis blant annet gjennom: nyanserte blikk, spørsmål som viste ekte interesse, en opplevelse av å være subjekt i relasjonen og veiledning i livskompetanse. I sine beskrivelser brukte de en del spennende metaforer både på sosialarbeideren og på prosessen mellom elev og sosialarbeider. De forsto sine vansker i en individualisert og terapeutisk diskurs og i aksen personen i situasjonen fokuserte de på personen. Alle informantene erfarte det som betydningsfullt og virksomt å samtale med sosialarbeideren. De mente at relasjonen hjalp dem til å kunne få det bedre med seg selv, til å ta riktige valg og konsentrere seg bedre om faglig læring. Uti fra elevenes fortellinger er ti sosialarbeiderpraksiser konstruert og beskrevet; mennesket i rommet, erfaringsmodellen, hestehviskeren, terapeuten, trygghetsskaperen, den aktive lytteren, samtalepartneren, veiviseren, konfliktløseren og terapeuten/pedagogen. Sosialarbeidere har vært ansatt i skolen siden 1980-tallet og antallet øker, men de kan fortsatt betraktes som en relativt ny yrkesgruppe i skolen. Resultatene i denne studien viser at sosialarbeidere har sin plass i skolen, at de har ”arbeidet” seg inn i skolen