Hvorfor bør boligforskere interessere seg for fortida? En diskusjon av fortida og historiefagets plass i bolig forskningen i lys av en litteraturstudie

I denne artikkelen drøftes hvordan og hvorfor boligforskere bør bry seg med fortida og historiefaget, i lys av en litteraturstudie av tre internasjonale boligtidsskrifter. Det argumenteres for at sentrale eksempler hentet fra litteraturstudien viser fortida og historiefagets relevans for forklaringer og fortolkninger av samtidsfenomener i boligsektoren. Historiske perspektiver kan eksempelvis berike norske boligforskeres analyser av foreldrehjelp til førstegangsetablerere og mulighetene for etableringen av en tredje boligsektor i Oslo. Det siste illustrerer historiefagets relevans for selv den mest policyorienterte boligforskningen. Artikkelen bygger videre på tidligere faglige arbeider, men til forskjell fra mye av den relevante internasjonale faglitteraturen diskuteres også utfordringer knyttet til historiske perspektiver. Det argumenteres for at boligforskeres tilnærminger til fortida ofte er problematiske sett fra et historiefaglig ståsted. Mange historisk orienterte boligforskere bryter med sentrale historiefaglige prinsipper som «nærhet til fortida», «idiografisk orientering» og «fortidsspor som byggeklosser». Begrenset bruk av klassisk historiefaglig empiri – som arkivmateriale, muntlige kilder og historisk statistikk – løftes videre fram som en generell svakhet ved den historisk orienterte boligforskningen. Artikkelen avrundes med å peke på fire funksjoner historiske analyser kan ha i boligforskningen: policyorientert kontekstualisering, perspektivberikende tolkning, årsaksforklaring og leverandør av råstoff til hypotese- og teoriutvikling