Knulletorsdag – hele uka «Hvordan forstå og forebygge uønsket seksuell oppmerksomhet i politiet»

Sammendrag I 2020 ble begrepet «uønsket seksuell oppmerksomhet» et nokså omdiskutert tema i politietaten. I januar 2020 publiserte forskerne Dag Ellingsen og Ulla-Britt Lilleaas en kronikk i Politiforum. De skrev om mannskultur, ledelseskultur, varslerkultur og «metoo». Gjennom sin forskning avdekket de historier om uønsket seksuell oppmerksomhet, festkultur og annet som politiet ikke ønsker å bli identifisert med. I denne sammenheng ble overskriftene i media en tankevekker, og for mange et sjokk. Hovedoppslag i mange aviser var den mye omtalte «knulletorsdagen». Begrepet har sin opprinnelse i at kurs ved politihøgskolen alltid har en fest og bankett på torsdag før hjemreise på fredag. I lys av overskriftene viste politidirektøren handlekraft ved å bestille en særskilt medarbeiderundersøkelse som ønsket å grave i dette temaet, for å finne forekomst, grad av alvorlighet og andre viktige faktorer. I desember 2020 kom den nedslående rapporten. 904 medarbeidere hadde gjennom det siste året blitt utsatt for uønsket seksuell oppmerksomhet. Noe måtte derfor gjøres. Tidlig på 80-tallet ble temaet om uønsket seksuell oppmerksomhet tatt opp i arbeidslivssammenheng. Da var temaet i hard konkurranse med likelønn, likestilling, lik arbeidstid, kvinner i lederstillinger og andre saker. Fra 80-tallet og frem til i dag har dette vært et tema, men ikke blitt aktualisert til det punkt at det ble tatt inn i det generelle personalarbeidet. Det har ikke vært en naturlig del, som for eksempel mobbing eller AKAN. Uønsket seksuell oppmerksomhet strekker seg fra helt subtile milde krenkelser til grove voldtekter. En tilbringer en stor del av livet sitt på jobb. Det er allikevel ikke alle som opplever jobb som trygt eller givende. Uønsket seksuell oppmerksomhet (trakassering) kan få store psykologiske konsekvenser for den enkelte, og er skadelig for arbeidsmiljøet. Både politi og forsvar har offentlig erkjent at dette er et arbeidslivsproblem. Etter metoo-kampanjen fremkom det at dette er en problematikk som rammer svært mange. Plutselig var det en hel verden som skrev «jeg også», som i at jeg også har blitt utsatt. Allikevel virker det som om det proaktive og reaktive arbeidet i denne sammenheng går langsomt. Må man erfare en skandale før man setter det på agendaen i en etat eller en bedrift? Hvorfor går det så tregt? Hva er egentlig uønsket seksuell oppmerksomhet, og hvordan kan det forebygges? For å forstå det bør man også ha kunnskap om begreper, arbeidslivsnormer og det rent juridiske. Så sent som desember 2020 fikk Norge sin første høyesterettsdom. Dommen tar for seg begrepene, de nedre grensene og sammenfatter både kunnskap og erfaringer på feltet. Det er en dom ledere bør lese og forstå. Den gir inngående kunnskap og informasjon til fenomenet, og - 2 - omtaler også hva en kan og bør forvente av arbeidsgiver. Oppgaven tar utgangspunkt i at politiets medarbeiderundersøkelse har avdekket et betydelig antall tilfeller av uønsket seksuell oppmerksomhet. Det er således på det rene at dette er en utfordring. Oppgavens mål er å forstå hva denne problematikken består av. Herunder både begreper, juss og normer. Videre ønsker jeg å presentere forebyggende tiltak gjennom klokt lederskap, etikk og samtalepraksis. For å gjøre det benytter jeg kvalitative intervju av personer som gjennom en årrekke har arbeidet med denne problematikken. De er alle på høyere ledernivå, og har ekspertkompetanse på emnet. Informantenes samlede og bearbeidede erfaring og kompetanse, gir sammen med teori oppgaven innhold og substans. Jeg ønsker avslutningsvis å gi en velbegrunnet oppsummering av problematikken «uønsket seksuell oppmerksomhet», for deretter å foreslå forebyggende tiltak. Både forståelse og tiltak sees i lys av lederskap, etikk og samtalepraksis. Til sist håper jeg oppgaven vil kunne bidra til forståelse og kunnskapsformidling til ledere og andre som er interessert i problematikken. Du vil først bli presentert med bakgrunnen for hvorfor jeg har valgt å skrive om uønsket seksuell oppmerksomhet, og hvorfor det er viktig for meg. Videre blir du presentert en innledning som leder deg inn i oppbygging, valg av metode, problemstilling og begrepsforståelse. Deretter vil du bli presentert en grundig gjennomgang av begrepene sett i lys av lovforarbeider, semantikk og rettsavgjørelser. Til sist i oppgaven vil du bli ytterligere presentert valg av metode, intervjuform og funnene i intervjuene. Avslutningsvis vil jeg oppsummere oppgaven og ens funn i de grunnleggende spørsmålene; «hvordan forstå og forebygge uønsket seksuell oppmerksomhet i politiet»