Kommunikasjon i et mangfoldig samfunn – En kvalitativ studie av koronakommunikasjon til norsksomaliere

Interkulturell kommunikasjon handler om hvordan en interagerer i møte med mennesker fra andre kulturer enn sin egen. Kommunikasjon kan defineres som utveksling av meningsfylte tegn (Eriksen og Sajjad 2015, 124), og hvilken mening tegnene har er gjerne tillært gjennom kulturen. Interkulturell kommunikasjon kan være utfordrende fordi kulturen legger føringer for hvordan mennesker tenker, handler og oppfatter. Det er med andre ord ikke uvanlig at det oppstår mistolkninger i interkulturell kommunikasjon, eller at budskap ikke oppfattes i det hele tatt (Neuliep 2012). Under covid-19-pandemien har innvandrergrupper stått for store deler av smittetallene i Norge, og somaliere er blant de som var høyest representert i første bølge. Forskere har identifisert flere faktorer som kan ha bidratt til denne smitten, deriblant sosioøkonomiske forhold, trangboddhet, medisinske risikogrupper, normer for fysisk og sosial nærhet og språkbarrierer. Søegaard og Kan (2021) skriver at det også kan eksistere systematiske misforståelser om smitte og smittebegrensende tiltak. Dette betyr vi har stått overfor interkulturelle utfordringer. Av denne årsaken ønsket vi å undersøke hvilken sammenheng kommunikasjon kan ha hatt med smitten blant somaliere i Norge, med følgende problemstilling: Hvilke faktorer har stått i veien for vellykket kommunikasjon til norsksomaliere under første bølge av koronapandemien? For å besvare problemstillingen har vi foretatt kvalitativ metode. Vi har gjennomført dybdeintervjuer av seks informanter med relevans til temaet gjennom roller i arbeid og frivillighet. I tillegg har vi tatt noen utvalgte kilder fra mediene med i diskusjonsgrunnlaget. Våre hovedfunn viser at kommunikasjonen ikke har nådd frem til alle i den aktuelle målgruppen, og at det er sammensatte årsaker til dette. Blant disse er manglende innsikt og strategi, kulturforskjeller, språkbarrier, tillitt, kommunikasjonform og kanalvalg. Dette er faktorer som kan tas med i videre forskning på temaet, slik at vi kan øke kunnskapen om hvordan vi bedre kan inkludere denne gruppen i kommunikasjon til det mangfoldige Norge