Digitale medier: en erstatning for ansikt til ansikt kommunikasjon?

Formålet med denne oppgaven har vært et ønske om å avdekke hvilke hindre norske bedrifter møter under kommunikasjon, både gjennom ansikt til ansikt kommunikasjon og gjennom digitale kommunikasjonskanaler, ved internasjonale forhandlinger. Vi går også inn på hvordan digitale medier styrker eller svekker denne prosessen, for deretter å undersøke om verdien i ansikt til ansikt kommunikasjon er like viktig som før. For å undersøke dette har vi tatt utgangspunkt i problemstillingen: ”Har ulike digitale kommunikasjonskanaler blitt en erstatning for forretningsmøter ansikt til ansikt mellom norske bedrifter og deres internasjonale samarbeidspartnere? Eller er det slik at det oppstår flere misforståelser og at det avdekkes flere kulturelle hindre ved kommunikasjon gjennom digitale medier?” For å belyse dette har vi gjennomført åtte kvalitative dybdeintervjuer. Disse ble gjennomført med bedrifter som er kjent med bruken av digitale medier i sine internasjonale forhandlinger, og som har kunnskap og erfaringer til emnet kulturelle hindre og forskjeller i forhandlinger og kommunikasjon på tvers av kulturer. Funnene fra undersøkelsen er analysert opp mot teori og litteratur på området, og dermed har vi kunnet trekke konklusjoner om hvilke likheter eller ulikheter det finnes mellom litteraturen og det bedriftene fremmet som viktig. Gjennom analysen av vår data og teori ønsker vi å finne ut om digitale kommunikasjonskanaler i dag er en erstatning for møter ansikt til ansikt. Vi ser på om kultur og relasjon spiller inn i denne problematikken. Å hvilket syn våre informanter har til kultur og relasjon. Vi ønsker å se de ulike måtene å kommunisere på og drive forretninger. Vi har alle ulike måter å kommunisere på, håndtere konflikter og drive forretninger uavhengig av land og kultur. Spørsmålet vi vil ha svar på er møtes representanter fra ulike land like mye ansikt til ansikt i dag som før eller blir verdien av dette mer eller, mindre viktig i framtiden