Hvem skal styre? Om ungdoms deltakesle i fritidsaktiviteter og demokratiske prosesser

Masteravhandlingen har som mål å undersøke om deltakelse i kultur- og fritidsaktiviteter i barne- og ungdomsårene har noen betydning for senere deltakelse i demokratiske prosesser. Tidligere forskning har vist sammenhenger mellom deltakelse i fritidsaktiviteter og helse, skoleprestasjoner og karrieremuligheter, mens denne studien undersøker koblingen mellom fritidsaktiviteter og engasjement i politikk og samfunnsliv. Gjennom skole- og utdanningssystemet har alle barn i Norge en lovhjemlet rett til opplæring i demokrati og ytringsfrihet, og i kulturpolitikken er det stadfestet at alle barn og unge skal kunne delta i kultur- og fritidsaktiviteter og få opplæring i kunstneriske uttrykk som skal gjøre dem i stand til å ivareta ytringsmangfold, kritisk tenkning og utvikle demokratiske verdier. Avhandlingen undersøker om deltakerne i Ungdommens bystyre i Trondheim er mer eller mindre aktive i organiserte fritidsaktiviteter enn sine jevnaldrende, og drøfter om dette har konsekvenser for deltakelse i politikk og styring. Det gjort en kvantitativ undersøkelse med skriftlig spørreskjema som omfatter de 28 medlemmene i rådet, og resultatene er deretter sammenlignet med lokale tall fra Ungdata-undersøkelsene. Funnene viser at medlemmene i Ungdommens bystyre er mer aktive i organiserte tilbud og sjeldnere med på uorganiserte aktiviteter enn resten av ungdomsbefolkningen. Materialet i undersøkelsen tyder på at ungdommene i utvalget har høyere kulturell kapital og sosioøkonomisk status enn andre, og at det er de strukturelle forholdene i organisasjonene på idrett- og kulturfeltet som er med på å opprettholde forskjellene i deltakelse mellom befolkningsgrupper. Konklusjonen er at dagens kultur- og skolepolitikk vil opprettholde et system der en mindre del av befolkningen gjennom sin deltakelse i kultur- og fritidsaktiviteter oppnår større grad av påvirkning i demokratiske prosesser og disse få blir oftere valgt til å representere flertallet i politiske sammenhenger. Men gjennom strategier som Fritidserklæringen og alle-med tankegangen er det mulig å gjøre sørge for bredere deltakelse og engasjement blant barn og unge i organisasjonsliv og fritidsaktiviteter og i neste omgang i demokratiske prosesser