Flerfaset gårdskompleks fra førromersk jernalder til vikingtid med kokegroper, hus, håndverksaktivitet, kulturlag og koksteinslag. Sørum nordre, 35/4, Sørum k., Akershus

I perioden 16.09-25.10.2019 ble det av Kulturhistorisk museum utført arkeologiske utgravninger av et område på 521 m2 på gårdstunet Sørum nordre 35/4, om lag 25 meter sør for Sørum middelalderkirke. Utgravningen ble igangsatt som følge av gjenstand- og strukturfunn under etablering av jordvarmeanlegg og ble bekostet av Staten, jf. Rundskriv T-02/2007, kulturminnelovens § 10 første ledd tredje punktum. Det ble avdekket 348 strukturer, hvorav det ble skilt ut deler av fire stolpebygninger i ulik orientering, et flertall med kokegroper/ildsteder, kulturlag og kokstein/bryggesteinslag. Ingen av stolpebygningene kunne avgrenses innenfor tiltaksområdet og det var en høy strukturtetthet med bevart stratigrafi i enkelte områder innad det avdekkete feltet. Av gjenstandsfunn fremkom store mengder produksjonsavfall av kleberstein i kontekster C14-datert til vikingtid, i tillegg til slagg og annet avfall relatert til smiearbeid på boplassen. Smieavfallet og fragmenter av noen få skår fra smeltedigler/teknisk keramikk viser til arbeid med både jern og finmetaller. Et enkelt, men særegent, funn av en brynjering i jern blant smieavfallet i kulturlaget, gir et tentativt hint mot produksjon/reparasjon av brynjevev på boplassen. Den kan også være mistet tilfeldig, men funnet viser at gårdsmiljøet har hatt tilgang til bruk av brynjer. Skår fra ulike typer kleberkar antyder tilgang og bruk av ulike typer kleberkar på boplassen i vikingtid og tidlig middelalder. Skår fra leirkar viser keramisk bruk i boplassens eldste faser, henholdsvis førromersk jernalder til tidlig folkevandringstid (ca. 360 f.Kr–530 e.Kr.). Skår fra dreid keramikk av Ardenne-gods viser at fremmed importert finkeramikk var i bruk på boplassen i tidlig middelalder. Dette reflekterer klart gårdens status og forteller noe om kulturell utveksling i tiden før den kjente historiske gården. Samlet gjenspeiler de ulike skår fra ulike kar– og godstyper til mangfold og variasjon i gårdsbosetningen i forhistorisk tid. Fra utgravningen er det utført en rekke ulike naturvitenskapelige analyser. Vedartsanalyser av trekull fra ulike strukturer er utført av MOMU i Danmark. Osteologiske analyser er utført av Arkeologerna v/Statens Historiske museer, i likhet med arkeobotaniske analyser. Mikromorfologiske analyser er utført av Richard I. Macphail v/UCL og jordkjemiske analyser av referanseprøver er utført av Johan Linderholm ved Miljöarkeologiska laboratoriet v/Umeå. Samlet foreligger det 42 radiologiske dateringer, utført ved Beta Analytic, Florida og Geologiske Institusjon, Lund, fra utgravningen som belyser de mange brukfaser og utvikling av gårdsbosetningen i Bingenveien. De viser til en stor tidsdybde og brukskontinuitet på boplassen fra førromersk jernalder til middelalder (360 f.Kr.–1220 e.Kr.) Av dette er det to tyngdepunkt som utpeker seg, med ett i førromersk jernalder/eldre romertid og ett i vikingtid/tidlig middelalder. Foruten noen unntak, viser det samlede funnbilde til nærmest et fravær av dateringer til mellomfasen sen folkevandringstid/tidlig merovingertid, noe som tentativt kan vise at deler av storgårdskomplekset på et tidspunkt har blitt lagt brakk eller at denne bruksfasen av gården legges et annet sted i det nærliggende landskapet. Prosjektleder: Hege Damlien