Restaurering av myr. Overvåking av tiltak i 2021

Kyrkjeeide, M.O., Lunde, L.M.F., Lyngstad, A. & Molværsmyr, S. 2021. Restaurering av myr. Overvåking av tiltak i 2021. NINA Rapport 2051. Norsk institutt for naturforskning Myr er et økosystem med stort biologisk mangfold som produserer viktige økosystemtjenester, som karbonlager og vannrensing. Myr i Norge har vært utsatt for sterkt press i form av grøfting og andre tekniske inngrep, på grunn av for eksempel skogreising, oppdyrking og utbygging, som fører til nedbrytning av karbonlageret. Økologisk restaurering er nødvendig for å heve grunnvannet og stanse nedbrytingen. Miljødirektoratet startet i 2015 arbeidet med å restaurere myrer som et ledd i å redusere klimagassutslipp. For å følge med på om restaureringstiltakene gir ønsket effekt, er det nødvendig å overvåke myrene. Det ble derfor utarbeidet opplegg for systematisk overvåking. Det er to mål med dette prosjektet: 1) Å etablere overvåking på myr i Regnåsen og Hisåsen naturreservat, Innlandet, som skal restaureres høsten 2021; og 2) gjennomføre første gjentak av overvåking på to restaurerte lokaliteter. Disse to myrene ligger i Midtfjellmosen naturreservat, Viken, og Hildremsvannet naturreservat, Trøndelag. Metodikken er utviklet for å gi data på tre nivåer: makroskala (drone-fotografering), mesoskala (vegetasjonsanalyser langs transekt) og mikroskala (artssammensetning langs artslinjer på transektene). Dronebilder ble tatt over alle utlagte transekt. Informasjon om vegetasjonen ble samlet for hver 0,5 meter langs transektene, mens arter ble registrert ved såkalt pinpoint-analyse i segmenter på 2,5 meter for hver tiende meter langs transektene. Metodikken som anvendes ved overvåking av restaurert myr i Norge er i hovedsak praktisk og anvendbar, men mangel på uavhengige kontroll-transekter er en utfordring med tanke på å skille effekten av restaurering fra andre effekter. Det kan likevel trekkes noen konklusjoner om virkningen av tiltakene på økologisk tilstand. Vannstanden ser ut til å ha økt på begge myrene i Hildremsvannet, samt på massivet med platåhøgmyr i Midtfjellmosen. For flatmyrmassivet i Midtfjellmosen ser det derimot ikke ut til å ha lyktes å få opp vannstanden. Vi ser effekter på vegetasjonen på platåhøgmyra på Midtfjellmosen, med økt forekomst av mykmatte-arter som kvitmyrak, men for Hildremsvannet er det for tidlig å si noe om effekten. Vi må forvente fortsatte endringer i vegetasjonen i lang tid framover. De restaurerte myrene er intakte som myrmassivtyper, og det betyr at restaureringen gir en gradvis bedring av tilstanden for myrene. Myrtypene i overvåkingsprogrammet gjenspeiler godt hvilke myrtyper som har blitt prioritert for myrrestaurering i Norge så langt, og høgmyr er best representert. I første omgang anbefaler vi å øke antallet lokaliteter innenfor de myrtypene og regionene som allerede er inkludert i overvåkingsprogrammet. Det vil øke muligheten for å kunne anvende statistiske analyser på datasettet, noe som er viktig for å kunne trekke sikre konklusjoner. I andre omgang anbefaler vi å utvide programmet til å omfatte bakkemyr og terrengdekkende myr, og å få inn flere lokaliteter i osea-niske strøk og kanskje også i høyereliggende strøk