Papirløse migranters rett til helsehjelp. En ansikt-til-ansikt spørreskjemaundersøkelse om papirløse migranters bruk av helsevesenet og deres kunnskap om egne rettigheter til helsehjelp.

Formål: Papirløse migranters rett til helsehjelp er begrenset av norsk lov. Hensikten med denne studien er todelt: 1) å undersøke papirløse migranters kunnskap om egne rettigheter til helsehjelp, og 2) undersøke papirløse migranters bruk av helsevesenet. Metode: Dataene er samlet inn ved hjelp av spørreskjemaundersøkelse gjennomført ansikt til ansikt med 14 papirløse migranter i Oslo sommeren 2020. Resultatene beskrives med deskriptiv statistikk supplert med utsagn fra informantene som gikk utover skjemaets spørsmål. Resultatene sammenlignes i diskusjonen med andre empiriske studier, og trekkes inn i en bredere kontekstuell diskusjon om konsekvensene av begrensede rettigheter på samfunnsnivå og individnivå. Studien er vurdert og godkjent av REK (30.06.20, referanse 120746) og NSD (10.08.20). Resultater: Resultatene tyder på at papirløse migranters psykiske og fysiske helse er blitt svekket i løpet av årene i Norge. Mangel på kunnskap og frykt for deportasjon hindrer dem fra å oppsøke det offentlige helsevesenet. Kunnskapsnivået om deres rettigheter til helsehjelp er lavt innenfor alle fem kategorier (taushetsplikt, rettigheter >18 år, rettigheter