«A-skole» eller «B-skole»? Målstyring og lærerprofesjonalitet i Osloskolen

Denne artikkelen analyserer hvordan målstyring gjennom reformen Kunnskapsløftet (KL06) fortolkes og iverksettes av aktører på skolenivå, og drøfter hvorvidt reformen har endret læreres profesjonalitet. I samsvar med en transnasjonal, neoliberal reformtrend de senere tiårene, introduserte KL06 nye styringsmidler i det norske utdanningssystemet: Kompetansemålene i læreplanen, nasjonale prøver som måler elevenes læringsutbytte og ulike rettslige standarder og tilsyn holder skoler og lærere ansvarlige for utdanningskvaliteten. En slik ansvarliggjøring er særlig synlig i Oslo, der blant annet fritt skolevalg og offentliggjøring av elevresultater har bidratt til politisk og offentlig debatt om hvorvidt målstyringen har forsterket ulikheten mellom privilegerte, ressurssterke skoler (såkalte A-skoler) og marginaliserte, ressurssvake skoler (såkalte B-skoler). Artikkelen er en kvalitativ, komparativ casestudie av hvordan målstyring og profesjonsutvikling finner sted i to ungdomsskoler i Oslo, en typisk A-skole og en typisk B-skole. Med utgangspunkt i utdanningssosiologien tar studien i bruk Maroys (2012) perspektiver om den profesjonsbyråkratiske og den postbyråkratiske staten sammen med Evetts’ (2011) rammeverk rundt profesjonaliseringsprosesser i skolen. Det spesifikke forskningsspørsmålet er: Hvordan iverksetter A-skoler og B-skoler målstyring i sin lokale praksis, og hvilke implikasjoner har målstyringen for læreres profesjonalitet?       Empirien viser at politisk likebehandling kan forsterke ulikhet, og at dette former læreres profesjonsforståelse og profesjonsutøvelse på ulike måter i A-skolen og B-skolen. Årsaken er at målstyring som reformstrategi tar opp i seg både gamle og nye styringsformer når den iverksettes, samtidig som den overser lokale forhold når det kommer til hvordan lærerrollen endres med politiske styringsgrep. Artikkelen diskuterer sammenhenger mellom sosioøkonomiske forhold, lederstil og profesjonalitet.This article analyses how goal steering through the Norwegian school reform the Knowledge Promotion (KL06) is interpreted and enacted at the school level, and discusses whether the reform has changed teachers’ professionalism. In accordance with a transnational, neoliberal reform trend in the past decades, KL06 introduced new governance tools into the Norwegian educational system: The competency goals in the curriculum, national tests which measure the pupils’ learning outcome, and various legal standards and inspections that hold schools and teachers accountable for the quality of education. This form of accountability is particularly visible in Oslo, where governance tools such as free school choice and publication of school results have sparked political and public debates about whether goal steering has reinforced the inequality between privileged, resourceful schools (so-called “A-schools”) and marginalised, underprivileged schools (so-called “B-schools”). The article is a qualitative, comparative case study of how goal steering and professionalism is enacted in two lower secondary schools in Oslo, a typical A-school and a typical B-school. With educational sociology as a point of departure, the study combines Maroy’s (2012) perspectives on the professional-bureaucratic and post-bureaucratic state with Evetts’ (2011) framework on professionalism and professionalisation processes in schools. The specific research question is: How do A-schools and B-schools enact goal steering in their local practice, and what implications does this goal steering have for teachers’ professionalism? The empirical findings show that universally applied educational policies may reinforce existing inequalities, and thus shape the teachers’ professionalism in different ways in A-schools and B-schools. The reason is that goal steering as a reform strategy absorbs both old and new forms of governance when it is enacted, but largely ignores local conditions when it comes to how teacher professionalism is changed by policy. The article discusses relations between socio-economic factors, leadership and professionalism