Fangvekster i korn. Artsvalg, såtidspunkt og miljøeffekt

Oppdragsgiver: Statsforvalteren i InnlandetFangvekster kan forhindre næringstap og forbedre jordstruktur og karbonfangst. Høgskolen Innlandet arbeider for bærekraftige løsninger for jordbruket. Som del av denne satsningen har vi de siste årene gjennomført forsøk og utprøvinger med fangvekster. Det er også gjennomført intervjuer, gårdsbesøk og litteraturstudier. Deler av arbeidet er gjort i samarbeid med Norsk Landbruksrådgiving Innlandet. Forsøkene og utprøvingene ble startet opp våren 2019 og har pågått over to sesonger på Høgskolen Innlandet, Blæstad (utenfor Hamar). Vi undersøkte blant annet effekten av såtidspunkt av fangvekst i korn, henholdsvis med såing samme dag som kornet eller et par uker senere. Effekten er undersøkt med tanke på kornavling men også for tilslaget av fangvekst om høsten, samt mengde nitrogen i fangvekst og jord om høsten. Fangvekstene som ble undersøkt var flerårig raigras (Lolium perenne L.), italiensk raigras (Lolium multiflorum Lam.) og engsvingel (Festuca pratensis L.). I tillegg har det blitt gjennomført utprøvinger av fangvekster sådd rett før og rett etter tresking. Her ble det brukt andre arter som oljereddik og en frøblanding med honningurt, vikker og italiensk raigras. Resultatene med såing av fangvekster i korn om våren viste at såing samtidig med kornet kan ha en viss negativ innvirkning på kornavlingen men at dette gjelder kun for italiensk raigras. Tilsvarende effekt ble ikke observert ved utsatt såtid av fangveksten eller ved bruk av flerårig raigras eller engsvingel. Uavhengig av art ble etableringen av fangvekster bedre ved såing samtidig med kornet sammenlignet med såing noen uker senere. Det ble funnet et høyere karbon- og nitrogenopptak i fangveksten ved såing samtidig med kornet sammenlignet med såing et par uker senere. Derimot hadde såtidspunktet mindre å si for restmengde av nitrat i jorda sent om høsten. Her betyr det mer om det er fangvekst der eller ikke. Det var et signifikant høyere nitratinnhold i jorda der det ikke var fangvekster sammenlignet med der det var fangvekst. Såing i stående kornåker ga svært usikker etablering i feltene våre (i Innlandet), mens såing rett etter tresking også ga noe sikrere etablering men et begrenset tilslag. Fangveksten rakk ikke å komme særlig langt opp innen høsten kom. Vi ønsker likevel å prøve ut metodene videre i nye forsøk i et nytt forskningsprosjekt i regi av Nibio. Vi har også gjennomført intervjuer, gårdsbesøk og et litteraturstudie for å kvantifisere karbonbinding ved bruk av fangvekster under klimaforhold tilsvarende det vi har i Norge. Intervjuene med bønder og fagpersoner viste at dyrkningsteknikken fungerer men at det er mange spørsmål knyttet til tidspunkt for såing, artsvalg og vekstavslutning. I litteraturstudiet kunne vi identifisere et 40-talls vitenskapelige artikler som interessante i forhold til å kvantifisere karbonbindingen ved bruk av fangvekster, hvorav 11 ble vurdert som relevante eller delvis relevante for norske klimaforhold. Disse viste igjen varierende resultat, og med et gjennomsnitt på 73 kg C/daa/år, noe som er dobbelt så mye av det som Poeplau og andre har funnet i langvarige forsøk med bruk av flerårig raigras som underkultur i Sverige. Samlet sett viser resultatene at fangvekster i korn har mange fordeler men at det fortsatt finnes dyrkningstekniske utfordringer. Noen metoder, som bruk av flerårig raigras som underkultur i korn er derimot velprøvde og fungerer godt også under norske forhold. Såing av fangvekster i stående åker eller etter tresking er derimot mer usikkert, i alle fall under klimaforhold som i Innlandet hvor vekstsesongen etter tresking er kort. De erfaringer vi har gjort oss tas videre inn i et forskningsprosjekt (Capture+) som ledes av Nibio.publishedVersio