En studie av autonom motivasjon på hjemmekontor under covid-19.

I denne bacheloroppgaven ønsket vi å undersøke hvordan covid-19 med det påfølgende hjemmekontor har fått konsekvenser for de ansattes autonome motivasjon. Etterfulgt av deltagelse i et forskningsprosjekt ved Høyskolen Kristiania, fikk vi et innblikk i hvordan den autonome motivasjonen hos studenter hadde blitt påvirket av en heldigitalisert studenthverdag. Det gav oss flere interessante erfaringer, som vi ønsket å bringe med oss videre ved å undersøke temaet i arbeidslivet. Med bakgrunn i dette utarbeidet vi følgende problemstilling: På hvilken måte har medarbeiderne i Bedrift X sin autonome motivasjon blitt påvirket av hjemmekontor under covid-19? For å besvare denne problemstillingen har vi tatt utgangspunkt i psykologene Edward L. Deci og Richard M. Ryan sin Selvbestemmelsesteori. Vi valgte å fokusere på dens mikroteori, herunder de tre basale psykologiske behovene, for å undersøke påvirkningen hjemmekontor har hatt på de ansattes autonome motivasjon. De tre behovene har vært utgangspunktet under innsamling av data, og har videre blitt anvendt under drøftingen for å besvare oppgavens problemstilling. Datamaterialet har blitt innsamlet gjennom bruk av kvalitativ metode og et eksplorativt design. Vi tok utgangspunkt i semistrukturerte dybdeintervju for å avdekke ulike nyanser og perspektiver, for å best mulig besvare vår problemstilling. Totalt gjennomførte vi 13 dybdeintervjuer, hvorav syv var med ansatte og seks med ledere. Våre hovedfunn er at de ansatte har opplevd økt grad av autonomi, fått et sterkere samhold innad i teamet og vist gode evner til å omstille seg i en krisesituasjon. På den annen side viser det seg at de ansatte har en opplevd lavere grad av kompetanse og tilhørighet til Bedrift X som helhet under hjemmekontor. Vi så blant annet at nyansatte og ansatte som opererte i stillinger med arbeidsoppgaver uavhengig av andre var mer utsatt for å oppleve reduksjon i tilhørighetsbehovet. Det ble utgangspunktet for diskusjonen om hvorvidt mangel på tilfredsstillelse av et eller flere av behov, påvirker tilfredsstillelsen av de andre. Vår forskning tyder på at ved lav grad av opplevd tilhørighet og/eller kompetanse, øker det sjansen for at de ansatte opptrer mer uavhengig enn autonome. Vår studie konkluderer med at hjemmekontor under covid-19 har påvirket de ansatte i Bedrift X sin autonome motivasjon i både positiv og negativ forstand, der de positive konsekvenser først inntrer dersom alle behov er tilfredsstilt. På bakgrunn av manglende behovstilfredsstillelse av kompetanse og tilhørighet tyder studien på at hjemmekontor under covid-19 i sin helhet har svekket den autonome motivasjonen