Kartlegging av larvespinn av prikkrutevinge Melitaea cinxia på Rauer i Fredrikstad kommune i 2015–2020

Endrestøl, A. 2021. Kartlegging av larvespinn av prikkrutevinge Melitaea cinxia på Rauer i Fredrikstad kommune i 2015–2020. NINA Rapport 2005. Norsk institutt for naturforskning. Prikkrutevinge Melitaea cinxia (Linnaeus, 1758) er en av Norges mest sjeldne dagsommerfugler. I gjeldende Norsk rødliste for arter 2015 er prikkrutevinge vurdert som kritisk truet (CR). Arten har hatt en sterk tilbakegang i Norge i løpet av de siste 20–30 årene, uten at vi vet så mye sikkert om årsakene. I perioden 2010–2020 er arten kun funnet på den militære øya Rauer i Fredrikstad kommune i Østfold. Prikkrutevinge finnes fortrinnsvis på tørre enger og bakker, gjerne på sandholdig eller steinet grunn, fortrinnsvis i kulturlandskapet langs kysten. Etter parringen legger hunnene 50–250 egg samlet i 1–10 egg-grupper på vertsplanten, som i Norge nå bare er smalkjempe Plantago lanceolata. Larvene lever sosialt i et spinn de utvikler utover høsten. De overvintrer samlet i et «vinterspinn» fra slutten av august til mars. I faggrunnlaget for en handlingsplan for prikkrutevinge er det anbefalt å gjøre kartlegginger av larvespinn som en del av en overvåking av arten. Dette har kun sporadisk vært forsøkt på Rauer før 2015, men aldri i større skala. I 2015 ble det for første gang forsøkt å gjøre kartlegging av larvespinn over storparten av Rauer. Kartleggingen er videreført i 2016, 2018, 2019 og 2020, og resultatene er oppsummert i denne rapporten. Aktuelle habitater for arten på Rauer ble forhåndsdefinert basert på flyfoto, og senere undersøkt i felt. Detaljgraden av feltundersøkelsene av ulike dellokaliteter ble basert på en helhetlig vurdering av habitat og dernest forekomsten av smalkjempe. Der hvor det var gode forekomster av smalkjempe, ble det lett grundig etter larvespinn ved å gå igjennom områdene systematisk med 3–5 meters mellomrom. Kartleggingen som er presentert her, antyder at det totalt sett ikke er så store områder på Rauer som er egnet larvehabitat for prikkrutevinge. Kun 15 av 106 kartlagte delområder hadde larvespinn av arten med et samlet areal på 14,7 dekar. I tillegg er 19 av delområdene definert som potensielt larvehabitat for arten. Totalt utgjør disse 34 delområder under 1 % av øyas totale areal. Voksne prikkrutevinger ses over et mye større areal på øya. Det er i snitt funnet 50 larvespinn årlig på Rauer, med betydelig variasjon (15–107). Det er fortsatt usikkert hva variasjonen skyldes, men et relativt lavt totalareal i kombinasjon med mikroklimatiske variasjoner er trolig en del av forklaringen på et lavt antall larvespinn totalt og variasjon i antallet man observerer. Gjengroing er åpenbart en trusselsfaktor for arten på Rauer, og skjøtsel i form av slått har vist svært positive resultater med en relativt rask etablering av vertsplanten og larvespinn av prikkrutevinge. Det er derfor trolig et stort potensial for å øke populasjonen på Rauer med ytterligere skjøtsel. Det anbefales at kartleggingen og overvåkingen av larvespinn videreføres, at man gjør ytterligere vegetasjonsanalyser for å bedre beskrive larvehabitatene, og at man får på plass en effektovervåking av skjøtselen. Dette samlet vil gi oss større innsikt i arten biologi, økologi og svingninger over tid, samt øke presisjonen på skjøtselstiltakene. Målet må være å øke artens populasjonsstørrelse på Rauer og slik sett øke artens sjanse for overlevelse på lang sikt i Norge.Endrestøl, A. 2021. Mapping of larval nests of the Glanville fritillary Melitaea cinxia on Rauer in Fredrikstad municipality in 2015–2020. NINA Report 2005. Norwegian Institute for Nature Research. The Glanville fritillary Melitaea cinxia (Linnaeus, 1758) is one of Norway’s rarest butterflies. The species is listed as critically endangered (CR) in the current Norwegian Red List for Species 2015. The Glanville fritillary has had a strong decline in Norway during the last 20–30 years, but we do not know for sure what the main reasons are. In the period 2010–2020, the species has only been found on the island Rauer (military area) in Fredrikstad municipality in Viken county. The Glanville fritillary is generally found on dry meadows, often on sandy or stony ground, usually on traditionally farmed low-input systems. After mating, the females lay 50–250 eggs in 1–10 clusters on the host plant Plantago lanceolata. The larvae live socially in a web they develope throughout the fall. They hibernate collectively in a «winter nest» from late August to March. In the scientific basis for a management action plan for the Glanville fritillary, it is recommended to do surveys of larval nests as part of monitoring the species. This has only occasionally been tried out on Rauer prior to 2015, but never on a larger scale. In 2015 a survey mapping larval nests over large areas of Rauer was conducted for the first time. This work continued in 2016, 2018, 2019 and 2020, and the results of the surveys are summarized in this report. Potential habitats for the species on Rauer were predefined based on aerial photos and later investigated in the field. The level of detail of the field investigations on the different patches was based on a general habitat evaluation, and secondly, on the amounts of host plants present. Where there were high amounts of host plants, thorough searches for larval nests were conducted by systematic searches throughout the patch at 3–5 m intervals. The survey presented here suggests that the total area on Rauer suitable for larval habitat for the Glanville fritillary is not as large as expected. Only 15 of the 106 mapped patches had larval nests with a total area of 14.7 daa. In addition, 19 patches were defined as potential habitat for the species. In total these 34 patches represents less than 1% of the island’s total area. Adults of the the Glanville fritillary are seen over a much larger area on the island. An average of 50 larval nest have been found annually on Rauer, with a considerable variation (15–107). It is still uncertain what causes the variation, but a relatively low total area in combination with microclimatic variations is probably part of the explanation for a low total number of nests and the high observed variation. Overgrowth is obviously a threat to the species on Rauer, and management in the form of mowing has shown very positive results with a relatively rapid establishment of the host plant and larval nests of the Glanville fritillary. It is therefore probably a great potential to increase the population on Rauer with further managment. It is recommended that the monitoring of larval nests is continued, that further vegetation analyzes are carried out to better describe the larval habitats, and that an effect monitoring of the management is put in place. Combined, this will give us increased insight of the species biology and fluctuations over time, as well as a possible increased precision of the management measures. The goal must be to increase the species’ population size on Rauer and thus increase the species’ chance of long-term survival in Norway.publishedVersio