Plast i byggevarer og brannsikkerhet

Denne rapporten presenterer resultater fra et forprosjekt utført under forskningsavtalen mellom Direktoratetfor samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) og SINTEF NBL. Direktoratet for byggkvalitet (DiBK) har ogsåbidratt med finansiering og som deltaker i styringskomitéen for prosjektet. Plast er stadig mer utbredt som bygningsmateriale, og nye produkter og anvendelser blir utviklet ogmarkedsført. Samtidig er det en utbredt skepsis til bruken av plast i enkelte bygg- og brannfagligemiljøer. Noe av skepsisen kan skyldes manglende kunnskap, noe kan skyldes manglende tilgjengeliginformasjon, og noe kan skyldes enkelte dårlige erfaringer med brann i plastmaterialer. Det finnes ogsåeksempler på at plastmaterialer brukes feil i forhold til hvordan de branntekniske egenskapene erdokumentert. Hensikten med forprosjektet har vært å gi en oversikt over bruksområder der det har oppstått, eller kanoppstå, problemer med anvendelse av plastprodukter i forhold til branntekniske ytelser angitt i de norskebyggereglene (TEK 10 med veiledning). Dette vil være viktig bakgrunnsinformasjon ved eventuelleendringer av byggereglene, og med hensyn til hvordan tilsyn i bygninger med byggevarer av plast børutføres. Som grunnlag for denne oversikten har vi gjennomført litteratursøk og søk etter informasjon omplast generelt og byggevarer i plast spesielt fra relevante kilder, Vi har kontaktet ulike aktører for å få deresinnspill til temaet, og vi har samlet informasjon om branner der plast har hatt en betydning for brannforløpet.Rapporten gir også en oversikt over utviklingen av det byggtekniske regelverket og forskningsaktiviteterinnenfor plast og brann i Norge. Plast er ikke en ensartet gruppe materialer. Det finnes ulike typer plast som oppfører seg på ulike vis i enbrannsituasjon. Innenfor en og samme type plast er det også stor variasjon i brannegenskapene, avhengig avmange ulike faktorer, som utforming, densitet og ulike tilsetningsstoffer. Det finnes plastmaterialer somantennes lett og brenner heftig, noen avgir mye svart røyk, andre har svært giftig røyk. Andre plastmaterialerkan ha gode brannegenskaper, er vanskelige å antenne og avgir lite eller moderate mengder røyk. Derfor erdet vanskelig å gi en generell konklusjon om at plast er akseptabelt eller uakseptabelt i bygninger. Detkommer an på så mangt, og er avhengig av type byggevare, det spesifikke produktet, hvor det skal anvendesog i hvilken type bygning. Dagens byggeregler er i prinsippet materialnøytrale, og samme regler gjelder forbyggevarer i samme type bruksområder, uavhengig av hva byggevaren er laget av. Det er brannegenskapenesom er avgjørende for hvordan og hvor produktene kan anvendes. Imidlertid skaper skillet mellom brennbarog ubrennbar isolasjon problemer for enkelte anvendelser av plastisolasjon, som ved isolasjon av tak, og vedfasadesystemer med plastisolasjon. Noe av det vi opplever skaper problemer med hensyn til anvendelse av plast i bygg og brannsikkerhet, ermangel på kunnskaper hos ulike aktører. Dette gjelder både med hensyn til forståelse for betydningen avulike brannegenskaper, og mangelfulle kunnskaper om det europeiske systemet for dokumentasjon avbyggevarer, og kravene til dokumentasjon gitt i TEK 10. Dermed kan dokumentasjonen i byggeprosjekter blimangelfull eller feil. På bakgrunn av all informasjonen vi har gått gjennom i prosjektet, har vi foreslått hvordan man gjennom envidereføring av prosjektet kan skape et grunnlag som fører til at byggevarer i plast kan brukes på enbrannsikker måte av ulike aktører (arkitekter, prosjekterende og utførende). En aktivitet i en videreføring kan være å vurdere hvor godt VTEK 10 er tilpasset dagens byggevarer, bådemed hensyn til bygningsmaterialer generelt og plast spesielt. En kartlegging av omfanget av enkelte typer byggevarer i plast i utvalgte bygningskategorier kan gi nyttiginformasjon om hvor utbredt bruken av plast er i norske bygninger i dag. Et område som kan være verdt å undersøke spesielt, er driftsbygninger i landbruket. Her har vi opplysninger om at det er en økt bruk avplastmaterialer, og det kan være formålstjenlig å undersøke hvilke produkter det er snakk om, hvordan debrukes, og om anvendelsen er i tråd med byggereglene. Det er også foreslått problemstillinger som bør undersøkes nærmere ved branntesting, som effekten avskader på sandwichpaneler, hvor gode de preaksepterte løsningene for brennbar isolasjon på tak er, og hvakravet om maksimalt 50 MJ/løpemeter korridor for kabel i rømningsvei betyr i praksis. Vi foreslår også å utarbeide grunnlag for å utarbeide informasjonsmateriell og formidle kunnskaper til ulikeaktører i bransjen