An evaluation of Oslo municipality's norm for outdoor areas

For å oppnå en bærekraftig byutvikling er målet å skape kompakte byer. Det innebærer at byene må fortettes innenfor den eksisterende byggesonen. Dermed må vi bo tettere og det legger press på utearealene. For å sikre at det bygges gode boliger, utarbeider kommunen normer som skal sikre en minstestandard til bokvalitet. I Oslo kommune har de siden 2012 hatt en utearealnorm ved navn Normer for felles leke- og uteoppholdsareal for boligbygging i Oslo (Oslo kommune, 2018b). Utearealnormen har ikke blitt evaluert. Det finnes derfor lite kunnskap om hvilke konsekvenser normene har for byutviklingen og om normene oppnår formålet om å sikre gode uteoppholdsareal. Masteroppgaven er derfor et bidrag til å evaluere utearealnormen. Dette er oppgavens problemstilling: I hvilken grad brukes utearealnormen og oppnår den formålet om å sikre gode uteoppholdsarealer i nye boligprosjekt? Problemstillingen er først utforsket gjennom en overordnet kartlegging av 32 reguleringsplaner for å se i hvilken grad utearealnormene er regulert i reguleringsbestemmelsene. For å lære mer om hvordan utearealnormen brukes i praksis ble det gjennomført intervju med saksbehandler i plan- og bygningsetaten i Oslo. Problemstillingen ble deretter utforsket gjennom en evaluering av fire utvalgte boligprosjekt. Utearealene til prosjektene ble evaluert og vurdert opp imot utearealnormene for å undersøke om utearealnormen bidrar til gode uteoppholdsareal. Den overordnede kartleggingen viste at utearealnormen i varierende grad blir regulert i reguleringsplanene. Utearealnormen blir i hovedsak brukt i større transformasjonsprosjekt og i liten grad i mindre fortettingsprosjekt. Det er bare de tallfestede og konkrete normene som blir regulert i planene og som blir ivaretatt. De kvalitative normene greier ikke kommunen å sikre i planene og det er vanskelige å evaluere om de er ivaretatt eller ikke. Oppnåelsen av de kvantitative normene har man i denne oppgaven som i tidligere studier sett at ikke er tilstrekkelig for å skape gode boligkvaliteter. Utbyggers ambisjoner om å skape kvalitet og en tomt med stort potensiale er likeså viktig som bruken av utearealnormen. Utearealnormen har vært et viktig verktøy for kommunen til å forhandle med utbygger om kvalitet og uteareal, og den kan brukes for å unngå dårlige prosjekt. Det krever derimot innsats utover utearealnormen for å sikre gode uteoppholdsareal.To have a sustainable development, the strategy is to make compact cities. To create compact cities new dwellings needs to be developed within the built area. This creates more density and puts pressure on the outside areas and open spaces. To make sure that new housing in the cities have qualities above the minimum standard, the municipalities needs to make norms and guidelines for the development. The municipality of Oslo has had norms for outdoor areas since 2012. The outdoor areas norm has not been evaluated and therefore we do not know the effects of the norms and how they affect the quality of outdoor areas. This master thesis will therefore evaluate Oslo’s outdoor areas norm through this research question: To what degree is Oslo’s outdoor areas norm used and does it reach its goal to secure good outdoor areas in new dwellings? The research question consists of two parts, and the first part is investigated through a mapping of 32 zoning plans to understand to what degree the norms are implemented in the plans. To learn more about how the outdoor areas norm is used in practice, we conducted an interview with the municipality. The research question was then investigated through an evaluation of four cases. The quality of the outdoor areas in the cases was evaluated and compared with the outdoor areas norms. The mapping showed that it varies to what degree the outdoor areas norm is implemented in the zoning plans. It is for the most part implemented in larger projects in areas of transformation, in contrast to smaller projects in more established areas. The mapping showed that the outdoor areas norm has been important for the municipality’s ability to negotiate with the developers about quality and the outdoor areas. The municipality has on the other hand, only managed to regulate and secure the quantitative norms. The qualitative norms are harder to implement in plans and it varies how they are taken care of in the projects. The projects that has taken care of the qualitative norms have managed because of other factors such as building structures, nearby buildings, technical rules and infrastructure. The outdoor areas norm therefore has managed to secure a minimum standard for housing, but to create high-quality outdoor areas it demands more effort from all stakeholders.M-BYRE