Det komplekse undervisningsarbeidet med å lede matematiske samtaler i et klasserom med utviklende opplæring i matematikk

Det dialogiske perspektivet har fått et stadig større fokus innenfor forskning på kommunikasjonen i klasserommet. Dette perspektivet hører til i den sosiokulturelle læringsteorien, hvor læring skjer i samhandling med andre mennesker. Den nye læreplanen innenfor matematikkfaget vektlegger i større grad utforskning, resonnering og argumentasjon enn tidligere. Dialogisk undervisning er i fokus og elevene skal utvikle forståelse gjennom aktiv deltakelse i undervisningen. Denne studien baserer seg på det dialogiske perspektivet, og undersøker hvordan læreren inviterer elevene inn i den matematiske samtalen i et klasserom med utviklende opplæring i matematikk. Studien belyser også det komplekse undervisningsarbeidet læreren står ovenfor i matematikkfaget. I analysearbeidet ble det brukt to dialogiske rammeverk: samtaletrekkene til Kazemi og Hintz og lærerhandlingene til Drageset. Det ble gjennomført en kvalitativ case-studie, og studiens utvalg var matematikkundervisningen på 4.trinn. Helklassesamtalen ble vektlagt, og det ble tatt utgangspunkt i tre oppgaver fra undervisningen innenfor temaene volum, problemløsning gjennom en tekstoppgave og likninger. Funnene i denne studien ble diskutert i lys av relevant teori, og de samtaletrekkene som gikk igjen var å gjenta elevinnspill, resonnere rundt egne og andres innspill, og la elevene tilføye informasjon til det som ble fortalt av andre. I tillegg ble lærerhandlingene åpen og lukkede spørsmål sentrale i hvordan læreren ledet den matematiske samtalen, og fikk elevene engasjerte. Funnene i studien viser også hvilke valg læreren tok for å lede den matematiske samtalen i det komplekse undervisningsarbeidet