Kommunikasjonsmønstre i helklassediskurs, og læringsmuligheter de åpner opp for.

Kommunikasjonsmønsteret som formes i diskursen mellom lærer og elever i klasserommet har stor påvirkning på undervisningen. Undervisningen er igjen den viktigste faktoren når det gjelder læring, og dermed vil kommunikasjonsmønsteret påvirke elevers muligheter for læring. For å legge til rette for gode læringsmuligheter for elevene, bør læreren tilrettelegge for strategisk og målrettet helklassediskurs som fremmer samkonstruksjon av matematisk forståelse gjennom aktiv elevdeltakelse. Hensikten med denne studien var å undersøke hvilke kommunikasjonsmønstre som kan identifiseres i helklassediskurs mellom en lærer og elever, og hvordan ulike kommunikasjonsmønstrene kan åpne opp for muligheter for læring hos elevene. Til å besvare studiens forskningsspørsmål ble det benyttet kvalitativt datamateriale (lyd- og videoopptak) fra en lærer og hennes elever på 4. trinn som fikk utviklende opplæring i matematikk (UOM). Sentralt i UOM er at lærerens rolle er å veilede elevene mot å bli intellektuelle autonome individer. Det innebærer blant annet at spørsmålene som stilles må utfordre elevene til å utdype sine observasjoner og tankeprosesser gjennom resonnering og argumentasjon. Transkripsjoner av datamaterialet ble så analysert med en hermeneutisk tilnærming. I og med at samhandlingene mellom deltakerne i diskursen har gjensidig påvirkningskraft, kan de ikke forstås isolert. Kommunikasjonsmønsteret er derfor blitt identifisert ved å studere handling-for-handling hos læreren og elevene. Studiens funn illustrerer at kommunikasjonsmønsteret varierer etter hvilke oppgaver elevene jobber med og deres forkunnskaper. Det ble også avdekket variasjoner i kommunikasjonsmønsteret ut fra hvorvidt det var en lærerhandling som inviterte elevene inn i den matematiske diskursen, eller om det var lærerhandlinger som fulgte opp elevresponser. Tre av de mest dominerende handlingene dannet et sirkulært kommunikasjonsmønster, og viste at kommunikasjonen bar preg av at læreren styrte retningen på kommunikasjonen, hvor elevene ble ledet mot et svar. Likevel ble det funnet nyanser og kvaliteter i kommunikasjonsmønsteret som illustrerte en mer elevsentrert undervisning med læringsmuligheter utover det som kan beskrives med et IRE/F-mønster.