Ringvirkninger og bærekraftig påvirkning ved etablering av datasenter: en case studie av Kalberg

Regjeringen Solberg lanserte i 2018 en strategi som skulle gjøre Norge til verdens beste datasenternasjon. Samtidig har regjeringen Solberg et mål om å holde omdisponering av jordbruksareal nede. Hva skjer når disse interessene havner i konflikt med hverandre? Denne oppgaven skal se på om det jærske matfatet er et egnet sted for plasseringen av et gigantisk datasenter sett i norsk målestokk. Er en slik etablering bærekraftig? Motivasjonen bak denne problemstillingen gav seg tydelig til kjenne da debatten om denne datasenterutbyggingen kom klart frem i mediebildet. Det å prøve å komme seg litt bak alle tall og lovnader om arbeidsplasser, og prøve å forstå dynamikken og prosessene bak store utbyggingsplaner var veldig fascinerende. Egne refleksjoner rundt problemstillingen er at det er et hett tema, uten noe helt klare svar. Med økende arbeidsledighet, nedgang i oljeindustrien og en eventuell utfasing av oljeindustrien i fremtiden er det hevet over enhver tvil at flere tusen arbeidsplasser til distriktet vil ha et positivt bidrag til både regional- og nasjonal økonomi. Utfordringen er at motstridene interesser møtes i det man er nødt til å omdisponere jordbruksareal for å få plass til datasenter. Norge har sammenlignet med andre land i EU lite jordbruksareal. Boligutbygging, industri- og næringsliv og utbygging av infrastruktur har de siste årene ført til at det har blitt omdisponert mye jordbruksareal. For å undersøke om hvorvidt etableringen vil kunne være bærekraftig er det blitt benyttet PESTEL-analyse og det har blitt sett på alternativkostnad. Resultatene av disse analysene er at de mange ressursene som går tapt til utbyggingen vil føre til at datasenteret ikke står seg til å kalles bærekraftig. Allikevel bidrar datasenternæringen inn mot en bærekraftig utvikling, spesielt innenfor økonomisk og sosial bærekraft. I tillegg har ringvirkninger i form av sysselsettingseffekter blitt analysert opp mot sammenlignbar data. Hovedfunnet er at sysselsettingsprognosene som legges frem av Green Mountain & Lyse ikke står seg opp mot de andre dataene i denne analysen