Læringsmiljø og psykisk helse i ungdomsskolen: Hvordan opplever lærere å kunne fremme elevers psykiske helse gjennom gode relasjoner i klasserommet?

Ettersom skolen er en arena der alle barn og unge tilbringer mye tid, vil det være et naturlig sted å jobbe helsefremmende med psykisk helse. I den sammenheng, er det vanskelig å tenke en helsefremmende skole uten at lærerne har en sentral rolle. Den overordnede hensikten med studien var å sette søkelys på psykisk helse i skolen, og om mulig også bidra med mer kunnskap om hvordan lærere best kan legge til rette for et godt læringsmiljø som støtter opp om elevers psykiske helse. Problemstillingen for denne oppgaven var derfor: «Hvordan opplever lærere å kunne fremme ungdomsskoleelevers psykiske helse gjennom tilrettelegging av læringsmiljøet?» For å besvare studiens problemstilling, valgte jeg kvalitativ metodisk tilnærming. Studiens datagrunnlag ble til gjennom intervjuundersøkelser, med utgangspunkt i en semistrukturert intervjuguide, der utvalget bestod av fem ungdomsskolelærere. Funn fra studien indikerer at lærerne hadde en forståelse for hva som kjennetegner en god psykisk helse, og hvordan man gjennom læringsmiljøet kan fremme elevenes psykiske helse. Samtidig som samtlige lærere vektla gode relasjoner, et mestringsorientert klima og forutsigbarhet som sentrale faktorer i det helsefremmende arbeidet, viser funn en uenighet når det gjaldt å fremme elevenes opplevelse av autonomi. Til tross for at informantene tildeler psykisk helse en stor plass i skolen, syntes det imidlertid å være et ønske om ytterligere kompetanse og større handlingsrom når det gjelder hvordan de kan hjelpe elever med psykiske vansker. Oppsummert blir læreren som sentral aktør i det helsefremmende arbeidet, slik jeg ser det, synliggjort av informantene