«Å lede en gjeng med ledere» - bruken av lærernes arbeidstid i den videregående skolen

En viktig mekanisme for styring i den moderne norske skolen, er rammene rundt lærernes arbeidstid. Selv om mesteparten av arbeidstiden er båndlagt gjennom nasjonale bestemmelser, og hovedsakelig knyttet til undervisning, har lokale skoleledere et visst handlingsrom i oppbygningen av innholdet i lærerstillingen. Få norske undersøkelser har blitt gjennomført av hvordan skoleledere bruker arbeidstidsbestemmelser som ledelsesredskap. Dermed har arbeidet med denne mastergraden søkt å bidra med nye svar om hva som kjennetegner prosessen bak utformingen av lærerens arbeidstid. Denne mastergradsoppgaven er basert på en kvalitativ tilnærming. Semi-strukturerte intervjuer, med skoleledere som informanter, har blitt utført i to fylkeskommuner. Til sammen har seks informanter med ulik bakgrunn blitt intervjuet. Prosessen med å avgjøre sammensetningen av lærernes arbeidstid viser seg i stor grad å være preget av et krysspress. Skoleledere må utøve sin ledelse overfor autonome kunnskapsmedarbeidere i en moderne skole preget av distribuert ansvar, samtidig som vedkommende må stå til ansvar overfor skoleeiers målstyring og målsetninger for pedagogisk utvikling av den enkelte skolen. Disse forholdene bidrar til å prege arbeidet med å utforme arbeidsplaner for hver enkelt lærer, som er avdelingsleders fremste redskap til formell styring av lærernes «gule tid». I varierende grad er lærerne konfrontert med eller interessert i innholdet i denne planen. Likevel er lærere og deres tillitsvalgte ønskede sparringspartnere i arbeidet med å disponere den delens av arbeidstiden deres som ikke brukes til for- og etterarbeid eller undervisning. Dette er en interessant spenning, som antakeligvis kan bidra til å understreke at ledelse i skoleverket først og fremst utføres mellommenneskelig. Prosessen er også kjennetegnet av praktiske begrensninger, som for eksempel andre administrasjonsoppgaver og begrenset kapasitet. Som alltid, er skoleverket under utvikling. Flere av skolelederne som ble intervjuet, pekte fremover mot kommende endringer. Da intervjuene ble gjennomført, var fagfornyelsen og kommunereformen ennå ikke gjennomførte. I tillegg venter skolene på en ny særavtale om lærernes arbeidstid, som skal erstatte dagens SFS 2213, og utrullingen av et nytt administrativt verktøy som vil gjøre overvåking av lærernes undervisning enklere. I fremtiden kan nye studier undersøke hvordan lærernes arbeidstid påvirkes av disse forandringene i skolen.An important leadership mechanic in the Norwegian school system nowadays, is the control over teachers use of their time. Even though most of their workday is bound by national decisions, and mainly used for preparing and executing lectures, local school leaders have some room to influence the content of the teacher’s yearly tasks. Few Norwegian studies have sought to examine how school leaders use this ability as a management tool. Therefore, this master thesis has tried to contribute with new answers on how the process of determining the teacher’s workday is put together. This master thesis is based on a qualitative methodological approach. Semi-structured interviews, with school leaders as subjects, have been carried out in two different Norwegian counties. In total, six school leaders have participated in the interviews. The process to determine the composition of the teacher’s workday shows signs of cross-pressure. School leaders must try to lead, largely autonomous, teachers in a modern school influenced greatly by distributed leadership. Simultaneously, the principal must face expectations from county officials and different developmental targets. This shapes the work of designing each teacher’s individual work plan. This plan is the leader’s foremost tool in managing the teacher’s work time. To different degrees, the teachers find their individual plans interesting. The amount of formalized expectations from their leaders also vary across schools. Despite this, the teachers and their union representatives are valued counterparts in discussions about the shape of school policy on the content in work plans. This is an interesting conflict, which maybe tells us something about how important relations between leaders and their teachers are in school management. The process is also formed by practical limitations, as per example conflict between different leadership tasks and a limited time to perform them. As always, the school is experiencing development and change. Many of the interviewed leaders pointed forward to coming transformations. When the interviews were performed, some of the recent major changes in the Norwegian school system were still not implemented. In the future, new studies should examine how the teachers time use have been influenced by amendments to, among other issues, curriculum and county borders.Masteroppgave i pedagogikk IKTPED396MAPS-PEDI