Noen må være som henne. Noen må være det motsatte.Vigdis Hjorths romaner Hva er det med mor og Tredje person entall som undersøkelser av moderne moderskap

I denne masteroppgaven undersøker jeg hvordan mødre blir skildret i Vigdis Hjorths Hva er det med mor (2000) og Tredje person entall (2008). Min tese er at romanene ønsker å bidra til en diskusjon om moderskapet som har preget norsk offentlighet på ulike måter de siste årene. Mer spesifikt argumenterer jeg for at romanene avslører hvordan mødre i dag blir preget av normative forestillinger om moderskap, noe de ikke minst blir møtt med hos deres egne mødre. Hjorths romaner utforsker estetisk om, og eventuelt hvordan, kvinner kan frigjøre seg fra disse forventningene til deres moderskap, og hvordan de muligens kan bli til alternative morsskikkelser som åpner muligheter også for andre kvinner. Prosjektet plasserer seg i en feministisk tradisjon som diskuterer moderskapet som begrep. Min analyse av romanene vil bidra til litteraturvitenskapelig forskning der det er blitt spurt hvordan kvinnelige forfattere tar opp emnet. Avhandlingen undersøker Hjorths romaner i lys av Simone de Beauvoirs Det annet kjønn (1949), og da spesielt kapitlet om moren. Det blir også brukt teorier av blant Toril Moi, og hennes lesning av Beauvoir. Tidligere i litteraturen har moderskap blitt diskutert av blant andre Sigrid Undset og Solveig von Schultz. Hjorths romaner skiller seg fra disse tidligere tekstene i og med at mødrene i dem åpenlyst forfølger et feministisk frigjøringsprosjekt også utenfor forholdet til barnene. Samtidig forblir barnene og forholdet til dem viktige aspekter ved kvinnens liv også hos Hjorth. Hjorths romaner kan leses som et krav om å få lov til å diskutere kvinners erfaringer på lik linje med menns i tekster av høy estetisk kvalitet. Det å bli mor er for de fleste kvinner både biologisk og psykososialt betinget. Prosessene som kvinnene gjennomgår, er gjerne så kompliserte at noen hevder at de barnløse ikke kan forstå dem. Samtidig forventes det mye av mødre. Min analyse understreker hvordan disse komplekse prosessene kanskje best kan fremstilles i estetiske tekster takket være deres narrative strukturer, og hvordan erfaringen av å være mor slik kan bli gjort tilgjengelig for andre. Argumentasjonen munner også ut i en oppvurdering av Hjorth som viktig forfatter i samtiden.In this master thesis I examine how mothers are portrayed in Vigdis Hjorth's Hva er det med mor (2000), and Tredje person entall (2008). Motherhood and mothering have been a subject in the public debate for many years, and my thesis is that the novels are a contribution to the discussion. More specifically, I argue that the novels reveal how mothers in today's society are characterized and are being influenced by the normative notions of motherhood. Hjorth's novels explores aesthetics whether, and how, women can liberate themselves from these expectations of motherhood, and how they possibly could be the alternative maternal figures who opens opportunities for other women. The project places itself in a feministic tradition that discusses the concept of motherhood. The purpose of the project's literary analysis is to contribute to literature research, where it has been questioned how female authors examine the subject. By applying theories from Simone de Beauvoir's The Second Sex (1949), and especially the chapter about the mother, the thesis examines the mothers in Hjorth's novels. In the thesis it will also be applied theories by Toril Moi amongst others, and her reading of Beauvoir. In the earlier literature authors like Sigrid Undset and Solveig von Schultz have discussed the subject of motherhood. Hjorth's novels differ from these earlier texts in the way that the fictive mothers in them are openly pursuing a feminist liberation project - a project also separated from their relationship to their children. Meanwhile, the children and the relationship to them remain important aspects of the women's lives - in Hjorth's literature. The processes that women undergo when they become mothers are both biological and psychosocial conditioned, and are often so complicated that some people argue that the women who are childless cannot understand it - also there is a great deal of expectations tied to mothers. My analysis emphasizes how these complex processes may be best represented in aesthetic texts thanks to their narrative structures, and how the experience of being a mother so can be made available to others. The argument also emerges in a revaluation of Hjorth as an important writer in the contemporary literature and of today's society.Master i Nordisk språk og litteraturMAHF-NORDNOLISP35