Avvik mellom estimert og faktisk energiproduksjon for småkraftverk

I denne oppgaven har jeg sett på årsakene til avviket mellom estimert og faktisk energiproduksjon for tre av kraftverkene som Småkraft AS sammen med grunneier har hatt i drift i 8-9 år. Kraftverkene jeg har sett på er Ytre Alsåker, Øyrabekken og Årvik. Dette er kraftverk som har et produksjonsavvik på 15-25 % avhengig av produksjonsregimet (tørt , middels eller vått år). I alle tilfellen var den estimerte produksjonen høyere enn den faktiske produksjonen. Målet med oppgaven var å finne hvilke faktorer som gav opphav til det store produksjonsavviket. Det første jeg undersøkte var hvor store vannmengder som gikk tapt på grunn av overløptap. Beregningene av overløpstap fikk jeg kun gjennomført ved Ytre Alsåker. Dette var eneste kraftverket med trykkmålinger av vannstanden. Det viste seg at for 2014 og 2015 var overløpstapet på henholdsvis 1,66 % og 2,25 % av den totale vannmengden, og overløpstapet forklarer ikke det store produksjonsavviket, men utgjør en liten del. Jeg så også på om uventede driftsstopp kunne være en årsaken til produksjonsavvik. I perioder utenom vedlikeholdsarbeid der effekten i kraftverket raser fra høye effekter til null effekt vil kunne skape et avvik mellom estimert og faktisk energiproduksjon. Beregningene viste at disse effektfallen forekom for sjelden og i så korte tidsperioder at kun utgjorde en liten del av det store produksjonsavviket. En annen forklaring til en høyere estimert energiproduksjon enn faktisk energiproduksjon er at den estimerte vannføringen er høyere enn den observerte. Sammenligningen av den estimert og observert vannføring indikerte nettopp dette. I arbeidet med å redusere den estimerte vannføringen ble nye skaleringsfaktorer definert. Det viste seg at å basere skaleringsfaktoren på målestasjoner rundt vannmerke og kraftstasjonen ble vanskelig på grunn av store lokale variasjoner i nedbørsmengde. Det var også stor usikkerhet knyttet til høydekorreksjoner for nedbørsforskjeller. Den beste måten å definere ny skaleringsfaktor var å sammenligne to lavvannsindekser, middelvannføring eller årsnedbør, hentet fra NEVINA.Master i EnergiMAMN-ENERGENERGI39