«Nyheter tilpasset meg». En kvalitativ studie av sosiale medier som personaliserte nyhetskanaler

Denne studien gikk ut med en åpen tilnærming for å finne svar på hvordan sosiale medier fungerer som nyhetskilde for sjeldenbrukere av tradisjonelle nyhetsmedier. Gjennom mediedagbok og dybdeintervjuer kartlegger jeg informantenes egne refleksjoner av sosiale medier som nyhetstilgang. Studien fokuserer på Facebook ettersom det er denne plattformen som er mest sentral for informantenes nyhetskonsum. Studien diskuterer personalisert nyhetstilgang på Facebook og dets betydning for unge mediebrukere i aldersgruppen 18-26 år. Informantenes bruk av Facebook som nyhetstilgang viser hvordan man kan lese to sentrale funksjoner ved plattformen i en slik forbindelse. Disse funksjonene ved Facebook som «nyhetskanal» er hvordan man kan følge nyhetsmedier for å sikre seg tradisjonelle nyheter på en plattform de allerede benytter seg av for også andre formål. Den andre funksjonen er den sosiale dimensjonen hvor venner spiller en sentral rolle for nyhetsformidlingen. Jeg tar for meg tre filtreringsmekanismer ved Facebook – som sosiale nettverk, algoritmer og egne personlige seleksjoner. Disse vil styre fokuset i analysekapitlene, nemlig at kapittel 4 handler om egne personlige filtreringer, mens kapittel 5 fokuserer på sosiale nettverksfiltreringer. Algoritmiske filtreringer vil trekkes frem i begge kapitlene. Ut fra disse funksjonene ved Facebook som nyhetstilgang, drøfter jeg hvordan personaliseringen kommer til syne og betydningen dette har i en demokratisk diskusjon. Sentrale teoretiske innganger er Michael Schudson, David Zaller og Jürgen Habermas for en forståelse av nyhetenes rolle for å informere borgere om viktige hendelser i det politiske landskapet. Videre benytter jeg meg av teoretiske begreper for digitale nyhetspraksiser. Sentrale innganger for å forstå mine informanters nyhetsbruk på Facebook, er særlig Kim Schrøders metafor om en «handlekurv» med nyhetsmedier, og Jacob Ørmens «checking up» og «stumbling upon». Videre er andre teorier viktig i analysen, særlig opinionslederskap, to-stegs-hypotesen, sosiale tilknytningsstyrker, et perspektiv på fragmentering og «The Daily Me». Alle teoriene bidrar til å understreke mine funn av Facebook som personalisert nyhetstilgang. Studien kan bidra til forståelse av hvordan sentrale teoretiske begreper av digitale nyhetspraksiser kan problematiseres gjennom bruk av Facebook som nyhetstilgang. Videre hvorvidt personaliseringen kan være demokratisk styrkende for de som sjeldent direkte kobler seg til den brede offentligheten gjennom tradisjonelle plattformer.Masteroppgave i medievitenskapMEVI350MASV-MEV