Bunching i den norske bostøtteordningen

Denne masteroppgaven undersøker om den norske bostøtteordningen kan sies å påvirke arbeidstilbudet til de som mottar støtten. For å kunne si noe om dette overordnede temaet undersøker jeg en mer spesifikk problemstilling, nemlig om det finnes opphopninger, eller bunching, i inntektsfordelingen ved bostøtteordningens to knekkpunkter. Den metodiske fremgangsmåten jeg benytter for å svare på dette er en diskontinuitetstest av typen McCrary har utviklet, i tillegg til at jeg inspiserer histogrammer som illustrerer inntektsfordelingen visuelt. Analysen min er basert på anonymiserte data hentet fra Bostøtteregisteret, som jeg har fått tilgang til gjennom Husbanken. Med utgangspunkt i disse har jeg laget et datautvalg med observasjoner fra året like før bostøttereformen i 2009, og året etter. Jeg har benyttet STATA 15.1 i tilretteleggingen av data. Formålet med utvalget jeg gjorde var å se på om eventuelle opphopninger ved knekkpunktene fulgte etter disse da de ble endret i forbindelse med bostøttereformen i 2009. Gjennom den empiriske analysen min fant jeg at det ikke er tegn til opphopninger i inntektsfordelingen ved første knekkpunkt i bostøttesystemet, K1. Dette resultatet gjelder både for 2008 og 2010, altså før og etter reformen. Ved det andre knekkpunktet, K2, fant jeg en opphopning i 2008. I 2010 hadde denne flyttet seg lenger til høyre for K2. Denne opphopningen er sannsynligvis forårsaket av trygdeutbetalinger, men grunnet manglende data på dette kan jeg ikke konkludere sikkert med at det ikke er opphopninger knyttet til bostøttens K2. Resultatene for første knekkpunkt, K1, er imidlertid robuste, og indikerer at den norske bostøtteordningen ikke har påvirket arbeidstilbudet til mottakerne i årene rundt 2009-reformen for mottakere i de to laveste inntektsintervallene.MasteroppgaveECON390PROF-SØKMASV-SØ