Evaluering av antiemetikabehandling av kvinner hospitalisert med Hyperemesis Gravidarum

Hyperemesis Gravidarum (HG), en alvorlig form for svangerskapskvalme, fører til vekttap, redusert livskvalitet, sykemeldinger og ofte sykehusinnleggelser. Antiemetika kan redusere kvalmen hos HG-pasienter, men i Norge er det ingen registrerte medikamenter som har HG som spesifikk indiksjon. Dette gjør antiemetisk behandling av HG-kvinner vanskelig. Både nasjonale og internasjonale retningslinjer vedrørende svangerskapskvalme anbefaler flere ulike antiemetika, men utprøvende medikamentstudier hos gravide er etisk utfordrende. Epidemiologiske studier som kartlegger bruk av antiemetika i en veldefinert norsk populasjon mangler. Hensikt: Å evaluere den antiemetiske behandlingen som er blitt brukt i forbindelse med hospitalisering av kvinner med HG på Haukeland Universitetssykehus. Metode: En sykehusbasert kohortstudie av 558 kvinner med HG innlagt på gynekologisk avdeling, Haukeland Universitetssykehus i tidsrommet 2002-11. Pasientjournaler ble gjennomgått retrospektivt og antiemetikabruk før og under sykehusopphold ble korrelert med kliniske pasientkarakteristika. Resultater: For over halvparten av kvinnene (54 %) som var innlagt ble det ikke registrert at de hadde brukt noe antiemetika før innleggelse. Det var flest ikke-kaukasiske kvinner og kvinner som hadde tapt mindre enn 5 % av pregravid vekt som ikke hadde brukt antiemetika før de ble hospitalisert. Antiemetikabruk både før og under sykehusinnleggelse økte i løpet av 10-årsperioden. På sykehus benyttet totalt 93 % av kvinnene antiemetika, i størst grad metoklopramid (54 %), dernest proklorperazin (41 %) og meklozin (36 %). Den hyppigst brukte kombinasjonen bestod av to dopaminantagonister, og denne medikamentklassen var også gjenstand for de fleste av de rapporterte bivirkningene av antiemetika. Ondansetronbruk økte og ble gitt til hele 41 % av kvinnene i den siste 5-årsperioden. Faktisk forskrivning avvek fra nasjonale og lokale retningslinjer gjeldende for denne perioden, da ingen av de inkluderte metoklopramid i sine anbefalinger. Konklusjon: Mange kvinner, og spesielt de med ikke-kaukasisk etnisitet, hospitaliseres for HG uten at antiemetisk behandling har vært benyttet. Tydelige og konkrete behandlingsalgoritmer kan være av stor betydning for å optimalisere behandlingen av tilstanden, i tillegg er evaluering av faktisk medikamentbruk viktig for å si i hvilken grad retningslinjer etterleves.Hyperemesis gravidarum (HG), a severe form of nausea and vomiting in pregnancy, leads to weight loss, reduced quality of life, sick-leave and often hospitalization. Antiemetics may alleviate nausea for HG patients, but in Norway no medication has HG as specific indication. This contributes to making treatment of HG- women difficult. Both national and international guidelines recommend several antiemetics for nausea and vomiting in pregnancy, but studies on the use of medical treatment for these patients are challenging. There is a lack of epidemiological studies that evaluates the use of antiemetics in a well-defined, Norwegian population Objectives: To elucidate the use of antiemetics in women hospitalized for HG at Haukeland University Hospital Methods: A hospital based cohort study of all 558 women treated for HG at Department of Gynecology, Haukeland University Hospital, Norway during 2002-11. Information based on the patient medical record was studied retrospectively and the use of antiemetics before and during hospital stay was correlated with patient clinical characteristics. Results: For more than half of the women (54%) admitted to hospital no registration of use of antiemetics prior to first admission could be found. There were more non-Caucasians and women who had lost less than 5% of pre-pregnant weight who did not use pre- admission antiemetics. The use of antiemetics before and during hospital stay increased during the 10-year period. In hospital, a total of 93% of the women used antiemetics, mostly metoclopramide (54%), thereafter prochlorperazine (41%) and meclizine (36%). The most used combination consisted of two dopamine antagonists, and most of the reported side effects of antiemetics were concerning these medicaments. The use of ondansetron increased and was given to 41% of the women in the last 5-year period. The prescribing deviated from both national and local guidelines for the study period, since metoclopramide was not included in either of the recommendations. Conclusions: Many women, especially those of non-Caucasian ethnicity, are hospitalized for HG without having used antiemetic treatment. Distinct guidelines that are revised and updated regularly may be essential for optimizing the treatment of HG, and evaluation of the use of antiemetics is important in deciding the extent to which the guidelines are followed or not.FARM399/05HMATF-FAR