Nærværsteam i vidaregåande skule. Ei kvalitativ undersøking av helsesjukepleiar si erfaring med Nærværsteam i vidaregåande skule.

Bakgrunn: Fråfall i vidaregåande skule i Noreg er ein risikofaktor for ungdom si framtidige helse. Nærværsteam er eit av to tiltak i COMPLETE- prosjektet, og støtta av Kunnskapsdepartementet. Nærværsteam er fleirfagleg samansett og skal førebyggje gjennom å rette innsatsen mot tideleg identifisering og oppfølging av ungdom som står i fare for å droppe ut av skulen. Mål: Hensikta med studien var å undersøke helsesjukepleiarane si erfaring med Nærværsteam. Metode: Datamaterialet er samla av forskarassistentar som del av COMPLETE- studien. Studien er kvalitativ, og tar utgangspunkt i ni transkriberte intervju av helsesjukepleiarar. Datamaterialet er tolka i lys av Sekhon, Cartwright og Francis sitt omgrepsrammeverk for aksept, og funna drøfta i lys av Aron Antonovsky sin teori om oppleving av samanheng (OAS). Resultat: Ottawa- charteret reknar helse som ein ressurs, skapt og levd av menneske i dagleglivet, inkludert på arbeidsplassen. Deltakarane i studien omtala tverrfagleg samarbeid i Nærværsteam som noko positivt og helsefremjande. Sams rutinar for samarbeid om ungdom i risiko auka trivnaden og tryggleiken til helsesjukepleiarane, og dei opplevde seg meir synelege og inkludert i skulemiljøet. Kartleggingsverktyet Kidscreen tok mykje tid, likevel var det positive erfaringar knytt til spørjeundersøkinga. Få helsesjukepleiarar nytta det elektroniske saksbehandlarsystemet OTTO, og nokre opplevde det meir krevjande å setje seg inn i nye ting. Det var gjerne helsesjukepleiarane med lang erfaring som uttrykte dette. Konklusjon: Studien bekreftar funn frå tidlegare studiar som har vist at helsesjukepleiarar i stor grad set pris på tverrfagleg samarbeid i skulen. Nøkkelord: Tverrfaglig samarbeid, helsesykepleier, salutogenese, opplevelse av sammenheng, helsefremmende arbeid.Background: School dropout in Norway is a risk factor in the future health and wellbeing of young people. This study focuses on the Mental Health Support Team (MHST), which is one of two school-based interventions in the COMPLETE- project, funded by The Ministry of Education. MHST is an interprofessional collaboration that aims to decrease drop-out and absence. Aim: The aim of this study was to explore how Norwegian school nurses experience the interprofessional team, MHST. Methods: The data was collected by research assistants as part of the COMPLETE- study. The qualitative study is based on nine transcribed interviews with school nurses. Sekhon, Cartwright and Francis's conceptual framework for acceptance has been used to interpret the collected data and the findings are discussed using Aron Antonovsky's Sense of Coherence theory. Results: The Ottawa Charter regards health as a resource for everyday life. The study participants referred to collaboration within the MHST as health promoting and positive. The school nurses’ sense of wellbeing has improved by having common routines and guidelines. Participants felt more visible and included in the school environment. The Kidscreen survey was perceived as time consuming, yet there were also positive experiences associated with the survey. Only a few of the participants used the electronic system, OTTO. Some of the school nurses felt that it was difficult to learn new routines. This view was particularly expressed by school nurses with long experience. Conclusion: The study confirms earlier studies that have found that school nurses by and large appreciate interprofessional collaborations in school. Keywords: Interprofessional team, school nursing, salutogenesis, sense of coherence, health promotion.Masteroppgåve i helsefremjande arbeid og helsepsykologiHEFR395MAPS-LOGMAPS-HEF