Fra oljearbeidere til klimaforkjempere - Stortingskomiteens behandling av utbyggingssaker på den norske kontinentalsokkelen fra 1972-2015

Oppgaven har forsøkt å beskrive å forklare stortingskomiteens behandling av utbyggingssaker på sokkelen. Studien har benyttet seg av en innholdsanalyse av fraksjonsmerknadene i innstillinger knyttet til behandlingen av utbyggingssaker på sokkelen og forsøkt å forklare handlingsmønsteret til aktørene i stortingskomiteen. Dette har blitt gjort ved å benytte seg av fire forskjellige forskningsperspektiv for å forsøke å forklare denne uenigheten mellom aktører. Det første perspektivet er politikk som rasjonell samfunnsplanlegging, den andre er politikk som institusjonelle rutiner, den tredje er politikk som interessehevding og den fjerde er politikk som en tolkning av situasjonsbestemte hendelser. Disse fire perspektivene har basert seg på forskjellige forutsetninger for at de skal være sanne. Empirien er delt inn i tre kapitler som beskriver tre forskjellige perioder i historien. Den første er 1972-1986, den andre er 1986-2001 og den tredje er 2001-2015. I empirikapitlene har fraksjonsmerknadene blitt kategorisert for å kunne få en oversikt over hva som har blitt diskutert og hva det har vært uenighet om i komiteen. lokalisering og ilandføring har vært to vedvarende kategorier over alle tre periodene. Dette handler om hvor oljen skal føres til land og eventuelt hvor operasjonsbasen til plattformene skal ligge. En annen hovedkategori med flere underkategorier er en som er industrirelatert og relativt teknisk. fraksjonene inneholder temaer som hva oljen skal brukes til og hvilke industrier som kan bygges opp i Norge på grunn av olje. Tempo er en annen kategori, hvor mye petroleum man ønsker å utvinne per dag og sikkerhet har vært et tema i et enkelt tilfelle etter Bravoutblåsningen på Ekofiskfeltet. Den industrielle hovedkategorien forsvant på 80- tallet ettersom myndighetene ble mindre og mindre involvert i forretningsvirksomheten i petroleumssektoren. Den andre hovedkategorien har vært statens engasjement. Dette er alt fra uenigheter rundt glideskala, om Statoil skal øke eierandelen sin, til statens direkte økonomiske engasjement på sokkelen som en investering og et risikoelement. Denne kategorien forsvant på tidlig 2000-tallet etter Statoil ble delprivatisert og markedskreftene tok over. Den tredje og siste kategorien var klima. Dette temaet har endt opp med å dominere innholdet i fraksjonsmerknadene frem til i dag etter å ha begynt på midten av 90-tallet. Underkategorier her er NOX- og CO2-utslipp og strømtilførsel til feltene fra fastlandet (elektrifisering). Til slutt vurderte studien forklaringskraften til de fire perspektivene og fant at politikk som interessehevding hadde mest forklaringskraft mens politikk som tolkninger av situasjonsbestemte hendelser forklarte minst. Interessehevdingsperspektivet måtte jobbe innenfor de to andre perspektivene det rasjonelle og det institusjonelle. Det vil si at partipolitikken må operere innenfor rammen av det som er 'samfunnsøkonomisk lønnsomt' og det langsiktige politiske målsettingene.AORG350MASV-AOR