Stat, region, union. Flernivåstyre i Den europeiske union

If we study the cultural, economic and political processes of integration taking place in Europetoday and link them to changes in the room for manoeuvre European nation states haveexperienced after the implementation of the Treaty on European Union in 1993, we see thecontours of a more decentralised and regionalised Europe characterised by a new form ofdemocracy in which not only the territorial borders and structural organisation of the nation stateare under challenge, but also the functional tasks it traditionally has been expected to solve. Myargument is that the EU is not an ordinary international organisation for the development ofcommon strategies and regimes for a special functional objective. It is sui generis a territoriallybased political entity developing an integrated system of multilevel governance between state,region and union with external aims of taking part in international peace operations for collectivesecurity through the work for human rights.Dersom vi ser de kulturelle, økonomiske og politiske integrasjonsprosessene i dagens Europa i sammenheng og knytter disse til endringer i de europeiske nasjonalstatenes handlingsrom etter iverksettelsen av Traktaten om Den europeiske union i 1993, ser vi konturene av et mer desentralisert og regionalisert Europa som preges av en ny form for demokrati der ikke bare nasjonalstatens territorielle grenser og strukturelle oppbygging er blitt utfordret, men også de funksjonelle oppgavene den tradisjonelt har vært forventet å skulle løse. Mitt argument er at EU ikke er en vanlig internasjonal organisasjon for utviklingen av felles strategier og regimer for et bestemt funksjonelt formål, men sui generis et territorielt basert politisk system med mål av seg til å utvikle et integrert flernivåstyre mellom stat, region og union internt, så vel som å delta i internasjonale fredsoperasjoner for kollektiv sikkerhet gjennom arbeidet for de universelle menneskerettighetene eksternt