Norske misjonærers bilder av Kina 1902-1938

Dette en er bearbeidet utgave av oppgaven. Rettelser gjelder skrivefeil (august 2009).I denne oppgaven har jeg gjennom bruken av private- og publiserte, skriftlige kilder, sett nærmere på hvilke bilder fire norske misjonærer formidlet av Kina og kineserne i perioden 1902-1938. Hvordan karakteriserte de kineserne? Hva skrev de om leveforhold, borgerkriger og røverherjinger? Og hva tenkte de om fremmedfrykten/fremmedhatet og trakasseringen av kristne kinesere som fant sted? Hvordan misjonærene oppfattet kinesiske kvinners posisjon i samfunnet har også blitt gjennomgått. Selv om misjonærenes fremstilling av Kina og kineserne har en del fellestrekk, kan man således vanskelig si at misjonærene formidlet ett, bestemt bilde. Bak dette kan ligge både sosial bakgrunn, interesser og personlighet. I tillegg hadde det aktuelle tidspunktet og i hvilket område misjonærene befant seg innvirkning på omtalen. Misjonærene var også tvetydige og ambivalente i sine holdninger til Kina og kineserne. Land og folk ble således omtalt i både positive- og negative termer. Når det gjelder konkrete funn, er likhetene størst med svenske Lars Österlins "Korstågen till Kina" (2005). Det gjelder både leveforhold, røverherjinger og fremmedhat. Likheten skyldes trolig at også hans arbeid omhandler misjonærer som hadde sitt virke i Kina. Motsatt er Svein Tobiassen "Kulturkollisjon. Norske misjonærers møte med Madagaskars innland 1867- 1883" (1971) den som skiller seg mest fra mine funn. Av nyere verk kan nevnes Lisbeth Mikaelssons "Kallets ekko" (2003). Både Tobiassen og Mikaelsson mener å kunne påvise at misjonærene i all hovedsak formidlet et negativt bilde av land og folk, noe som ikke kan sies om de fire kinamisjonærene. Forklaringen på dette være at Kina som et gammelt kulturland nøt større respekt enn for eksempel Madagaskar, som Tobiassen skrev om. Når det gjelder Mikaelsson, er det mer nærliggende å peke på kildematerialet. Mens hun nesten utelukkende brukte publiserte selvbiografier og andre tekster av misjonærene i sin avhandling, har jeg i tillegg brukt både misjonsblad, private brev og dagbøker. I alle fall på noen områder har dette uten tvil gitt et mer nyansert bilde enn det som ville ha blitt resultatet med bare en kildetype. Helt avslutningsvis bør det påpekes at de "Kina-bildene" som er fremkommet i denne oppgaven, har sitt grunnlag i hva den ene parten, misjonærene, mente og skrev. Hvilke tanker og holdninger kineserne selv hadde til Kina, er en annen sak som det er vanskelig å gi svar på ut fra det kildematerialet som her er benyttet.Master i HistorieMAHF-HISHIS35