Symptomer etter inntak av karbohydrater. En sammenligning av laktulose og glukose hos pasienter med selvrapportert matoverfølsomhet

Bakgrunn: Unormale reaksjoner på inntak av mat rapporteres hos opptil 25 % av befolkningen, men kun et fåtall av disse har ekte matvareallergi. IBS (irritabel tarm) er en kronisk og plagsom, men i seg selv ufarlig lidelse, som karakteriseres ved magesmerter, gassproblematikk og avføringsforstyrrelser. De fleste pasienter med selvrapportert matoverfølsomhet har symptomer forenlig med IBS, og de fleste pasienter med IBS relaterer symptomene sine til matinntak. Om lag 20 % av karbohydratene i kosten passerer normalt ufordøyd gjennom tynntarmen, og karbohydratmalabsorpsjon fremkaller oftere mageplager hos IBS-pasienter enn hos friske. Forhold ved den metabolske aktiviteten til mikrobene i tykktarmen kan være en mulig årsak til slike plager. Hensikt: I denne studien ble laktulose, et kunstig disakkarid, brukt som modellsubstans for å fremkalle karbohydratmalabsorpsjon. Det er tidligere vist at 10 g laktulose gir mer mageplager hos pasienter med IBS enn hos friske. Hensikten med denne studien var å undersøke om inntak av 10 g laktulose også gir mer mageplager enn 10 g glukose (brukt som "placebo for karbohydratmalabsorpsjon") hos pasienter med selvrapportert matoverfølsomhet. Sammenhengen mellom gassproduksjon og symptomer ble også undersøkt. Materiale og metode: I studien inngikk 27 pasienter med selvrapportert matoverfølsomhet, hvorav 25 hadde IBS etter Roma II-kriteriene. Alle pasientene ble undersøkt med måling av gassutskillelse (H2 og CH4) og kartlegging av symptomer etter peroralt inntak av både laktulose og glukose, med en ukes mellomrom. Rekkefølgen var tilfeldig og undersøkelsen ble utført dobbelblindet. Resultater: Symptomer etter inntak av laktulose var signifikant verre enn symptomer etter inntak av glukose (P = 0.01). Tjue-en (78 %) pasienter angav reproduksjon av sine hverdagsplager etter inntak av laktulose, og 4 rapporterte sterkere plager enn normalt. Kvantitativt var symptomene etter inntak av laktulose signifikant korrelert til grad av hverdagsplager (r = 0.6, P = 0.001). Fjorten (52 %) pasienter fikk plager også ved inntak av glukose, men ingen av disse ble mer plaget enn normalt. Selv om de vanligste plagene etter inntak av laktulose var oppblåsthet og smerte, var ikke gassproduksjonen, målt som arealet under hydrogenekskresjonskurvene, korrelert til graden av symptomer. Konklusjon: Karbohydratmalabsorpsjon reproduserte grunnsymptomene til pasienter med selvrapportert matoverfølsomhet, og ubehaget etter inntak av laktulose var klart verre enn etter placebo. Dette kan tyde på at forhold ved bakteriefloraens fermentering av karbohydrater spiller en viktig rolle for symptomutviklingen hos pasienter med selvrapportert matoverfølsomhet.Master i Human ernæringMAMD-NUHUMNUHUM39