Mellom makt og hjelp: En komparativ undersøkelse av sosialt arbeid med risikoutsatte familier i Norge og Brasil

Denne masteroppgaven tok utgangspunkt i datamateriale som var innsamlet i forbindelse med en intervjuundersøkelse av marginaliserte familier i Norge og Brasil som hadde lav samfunnsinkludering. Masteroppgavens problemstilling er imidlertid: Hvordan forankres og praktiseres sosialt arbeid med risikoutsatte barn i Norge og Brasil? Formålet med oppgaven er å få kunnskap om og sammenligne det sosiale arbeidet med risikoutsatte barn og familier i Norge og Brasil. Oppgaven har en kvalitativ tilnærming og datamaterialet inneholdt intervjuer av 3 brasilianske og 3 norske familier, der det ble intervjuet ett barn og en forelder fra hver familie. Alle informantfamiliene mottok hjelp og bistand i forhold til sosiale problemer. Forskjellen var imidlertid at de norske familiene fikk offentlig bistand fra barnevernet, mens de brasilianske familiene fikk hjelp fra en veldedig organisasjon. Et fellestrekk hos familiene var at alle hadde lav sosioøkonomisk status. Ut i fra datamaterialet vokste det fram to kategorier: Informantens hverdagsliv & familieliv i de to landene, samt hva slags kontakt de hadde med deres lokale hjelpeapparat. Det norske samfunnet blir stadig mer multikulturalistisk, og i det sosiale arbeidet - som f.eks barnevern - blir det mer og mer vanlig å jobbe med minoritetsetniske familier. Jeg tenker at det er viktig med kunnskap om den kulturen en familie kommer fra, om deres oppdragelsesmåter, sedvaner, holdninger og verdier. Men det er også viktig å kunne noe om deres forhold til offentlig sosialt arbeid, barnevernsarbeid og inngripen i den private sfære når det gjelder hjemlandet. Det har derfor vært et ønske om at denne oppgaven kan være et bidrag til å øke kunnskapen om det sosiale systemet i Brasil. De forskjellige sosialpolitiske modellene, samt landenes økonomiske situasjoner, medfører at det sosiale arbeidet er forankret i ulike lovgivninger og utføres forskjellig. Det har betydning for hvilke betingelser profesjonene har å jobbe etter. Sosialt arbeid i mindre velstående land vil ofte ha større fokus på materielle levekår som mat, bolig, klær, vaksiner osv fordi mange barn og familier lever på et eksistensminimum. Tilgjengeligheten av kvalifisert fagpersonale vil variere, og det vil også påvirke kapasiteten til sosialarbeiderne og mulighetene for å jobbe mer forebyggende. Det norske, sosiale systemet er basert på universalisme og en godt utbygd velferdsmodell. I Norge har forskjellen mellom rik og fattig vært økende, mens disse forskjellene i Brasil har vært synkende. Allikevel har vi en mye lavere grad av fattigdomsproblematikk i Norge enn i Brasil. I Brasil har det vært en gradvis økning av det offentlige velferdstilbudet, fattigdomsbekjempelse har vært det viktigste. De brasilianske myndighetene har investert store ressurser i velferdsprogrammer som innebærer behovsprøvde pengeoverføringssystemer, økning i antall offentlig ansatte sosialarbeidere samt et større fokus på hjemmebaserte tjenester til risikoutsatte barn og familier. Det har gjennom analyse og fortolkning av datamaterialet vist seg vanskelig å trekke valide og reliable konklusjoner. Dette fordi det har vært svært mange mennesker involvert i datainnsamlingsprosessen og fordi en del av empirien er for svak til å gjøre slutninger som kan besvare problemstillingen.MABARN350MAPS-BAR