Karrieremuligheter og kjønn - En kvantitativ studie av norske arbeidstakeres karrieremuligheter

Temaet for denne masteroppgaven er ulikheter i opplevde karrieremuligheter blant kvinner og menn på arbeidsmarkedet i Norge. Ved bruk av Levekårsundersøkelsen fra 2009 studeres følgende overordnede problemstillinger: Hvor stor betydning har kjønnsforskjeller for opplevelse av muligheter for forfremmelse og karriereutvikling på det norske arbeidsmarkedet? Hvordan kan forskjeller knyttes til individuelle og strukturelle forklaringer på kjønnsforskjeller på det norske arbeidsmarkedet? Problemstillingene blir drøftet i lys av tre teoretiske perspektiver: humankapitalteorien, preferanseteorien og teorier om arbeidsmarkedsstrukturer. I tillegg blir diskriminering drøftet som en mulig årsak til forskjeller mellom kjønnene. Humankapitalteorien og preferanseteorien ser individers plassering på arbeidsmarkedet som et resultat av valg, og tar utgangspunkt i at alle starter med like muligheter i det de trer inn i arbeidslivet. Teorier om arbeidsmarkedsstrukturer hevder i motsetning til dette at individers plassering ikke kan forklares av individuelle valg alene, men som helt eller delvis et resultat av strukturer på arbeidsmarkedet. Diskriminering blir også drøftet som en mulig årsak til kjønnsforskjeller i oppgaven. For å belyse oppgavens problemstillinger har jeg brukt deskriptiv statistikk og mulitvariate analyser ved bruk av logistisk regresjonsanalyse som metode. Den deskriptive statistikken viste at det er forskjeller mellom kvinner og menn når det kommer til opplevelsen av å ha karrieremuligheter. Følgende individuelle og strukturelle forhold ble inkludert i analysen for å undersøke om de kunne forklare kjønnsforskjellene: alder, ansiennitet, utdanning, sykefravær, antall barn, lønn, yrke, arbeidstid, sektor og bedriftsstørrelse. Analysen viser at kjønnsvariabelen har en effekt på opplevde karrieremuligheter som ikke forsvinner når det kontrolleres for de andre uavhengige variablene. Tvert om øker effekten når det kontrolleres for alder, ansiennitet, utdanning, sykefravær og antall barn. Deretter synker effekten noe igjen når det i tillegg kontrolleres for lønn, yrke, arbeidstid, sektor og bedriftsstørrelse. Det er altså kjønnsforskjeller som har betydning for arbeidstakeres opplevelse av karrieremuligheter som virker uavhengig av forskjeller i de individuelle og strukturelle forhold det er kontrollert for i oppgaven. Hva denne forskjellen består i kan det bare spekuleres i. Videre viser analysen at variablene utdanning, lønn, yrke og bedriftsstørrelse har større effekt på opplevelse av muligheter for forfremmelse og karriereutvikling enn kjønn, og at de virker uavhengig av kjønnsvariabelen. Antall ord i besvarelsen (eksklusiv sammendrag, innholdsfortegnelse og litteraturliste): 27 593. Master i SosiologiSOS360MASV-SO