Skriftleg norskeksamen på yrkesfaglege utdanningsprogram- ei lokal tåkesky i sentrale strok?

Denne oppgåva undersøkjer skriftleg norskeksamen på yrkesfaglege utdanningsprogram. Skriftleg norskeksamen på yrkesfag er ein lokalt gitt eksamen, noko som betyr at det er dei ulike fylkeskommunane i landet som har ansvaret for utforminga og gjennomføringa av eksamen. Det har vore ulik praksis i dei ulike fylka, der somme skular har laga eksamensoppgåvene sjølve, og andre skular har nytta eit fellessett utforma av ei eksamensnemnd frå fylket. Våren 2016 kom det i tillegg inn eit «sentralt» laga eksamenssett som skulane kunne nytta. Det er ingen som har visst korleis praksisen har vore i landet, og i dette prosjektet ynskte eg å undersøkja korleis eksamenspraksisen var i Noreg våren 2016. Eg ville kartleggja denne praksisen og undersøkja korleis skriveoppgåvene såg ut. For å gjera dette, jobba eg ut frå problemstillinga: Korleis er eksamenspraksisen i dei ulike fylka, og er det nokon skilnader mellom eksamensoppgåvene som er laga «sentralt» og dei som er laga på fylkes- og skulenivå? For å svara på problemstillinga, nytta eg eit blandingsdesign der eg jobba kvantitativt med å henta inn informasjon ved hjelp av spørjeskjema og eksamenssett, og kvalitativt gjennom analyse av skriveoppgåvene i eksamenssetta. Eg undersøkte eksamenspraksisen gjennom eit spørjeskjema der eg fann ut kva sett som var i bruk, kven som laga oppgåvene, og om dei gjennomførte eksamen i PAS eller ikkje. I tillegg nytta eg eksamenssetta til å kartleggja kor mange oppgåver det var i dei ulike setta, tal på vedlegg og tilgjengeleg tid på eksamen. For å undersøka skriveoppgåvene i eksamenssetta, analyserte eg oppgåvene ut frå eit analyseskjema eg laga meg, basert på skrivehandlingane i Skrivehjulet. Eg undersøkte kva typar skriveoppgåver som var i dei ulike setta, kva skrivehandlingar oppgåvene la opp til, om det var variasjon i oppgåvene og om oppgåvene var yrkesretta eller ikkje. Det teoretiske bakteppet for oppgåva var tidlegare forsking på feltet, skriveteori, -med spesielt fokus på Skrivehjulet, og ulike styringsdokument. Undersøkingane mine viser at praksisen med lokalt gitt skriftleg eksamen fører til store ulikskapar. Elevane har ikkje same organisatoriske rammer, og blir prøvd i ulike kunnskapar, og eksamenen vert såleis ikkje eit gyldig måleinstrument. Det bør vera likskap i dei organisatoriske elementa som til dømes tilgjengeleg tid, tal på oppgåver, tal på vedlegg og tillatne hjelpemiddel, og elevane bør få oppgåver som gir dei høve til å visa brei norskfagleg kompetanse, og at dei får nytta kunnskapar og dugleikar frå programfaga sine for å visa denne kompetansen.This study investigates the written exam in Norwegian on vocational study programmes. The written exam in Norwegian on vocational study programmes is an exam designed and administered by the various county administrations in Norway. The exams have been implemented differently in the various counties, where some schools have designed their own exam sets, and others have used a reciprocal exam set designed by an exam committee appointed by the county. In the spring of 2016, a new exam set, made by a committee on behalf of all the counties in Norway, was introduced. A survey of how the exams were implemented in the different Norwegian counties did not exist, and in this project, I wished to investigate how the exams were administered and how the exam sets looked like in the different counties in Norway in the spring of 2016. I wanted to create a survey of this implementation and examine how the written assignments looked like. In order to do so, I posed the purpose statement How is the implementation of the exam administered in the various counties, and are there any differences between the exam sets made by the “official” exam committee and the exam sets made by exam committees in the counties or made by the schools themselves? I used a mixed methods design where I worked quantitatively by using a questionnaire and the different exam sets to obtain information about the implementation of the exams, and qualitatively by analysing the written assignments in the exam sets. I examined the administration and implementation of the exams by using a questionnaire where I inquired about which exam sets that had been used, who made the assignments and whether they carried the exam out in PAS or not. I also used the exam papers to make a survey of how many tasks there were in the different exam sets, how many attachments that followed the assignments and how long the exams lasted. In order to examine the written tasks in the exam sets, I analysed the assignments by using a scoring sheet based on the Wheel of Writing. I examined what types of texts the students were supposed to write, and which writing acts the assignments asked for. I also examined if the assignments were set up for the students to show a broad spectrum of their competence, and whether the assignments were vocationally oriented or not. The theoretical backdrop of this study is former research on the field, writing theory with a particular focus on the Wheel of Writing, and different official steering documents. My investigations show that a practice of having exams designed and administered by the various counties results in considerable inequalities. The students who sit for the same exam do not have the same organizational framework, and are tested in different knowledge. The exam is therefore not a valid instrument of measurement. The organizational framework ought to be equal, e.g. how much time the students have, how many tasks and attachments there are, and which resources the students are permitted to use. The students should be given written assignments that allow them to show a broad spectrum of knowledge in Norwegian subject matters, and that they get to use knowledge from their vocational study programmes in order to do so.Erfaringsbasert masteroppgåve i undervisning med fordjupning i norsk. -ei lokal tåkesky i sentrale strok?VID-MAUNORNORMAU65