Barnløse menn. En empirisk analyse

Siden begynnelsen av 90-tallet har andelen barnløse menn i Norge økt jevnt, fra omtrent 14 % til omtrent 22 % ved siste måling i 2012. Samtidig har andelen barnløse kvinner holdt seg nokså stabil. Et økende gap mellom andelen barnløse menn og barnløse kvinner har derfor oppstått. Ved å bruke et utvalg bestående av alle menn født i Norge i 1972 og 1973, påkoblet informasjon om inntekt, utdanning, sivilstatus, næringstilknytning, yrkesstatus, informasjon om bosted, trygdeytelser og uførestatus, forsøker oppgaven å identifisere typiske kjennetegn ved menn som forblir barnløse. Motivasjonen for oppgaven ligger i velferdspolitikken. Det er grunn til å tro at en økende andel barnløse menn i dag vil føre til en økende andel aleneboende, eldre menn i fremtiden. Dette vil være av betydning for utbygging og planlegging av velferdspolitikk fremover, da barnløse aleneboende ofte krever mer fra velferdsstaten enn samboende par med barn. Oppgaven finner at inntekt, utdanning og bosted har mye å si for sannsynligheten for å forbli barnløs. Det har også sivilstatus, trygdeytelser og uføregrad. Næringstilknytning og yrkesstatus har mindre å si. Det viktigste funnet er muligens at menn med lav utdanning bosatt i byer virker å være taperne på kjønnsmarkedet. Menn med høyere utdanning bosatt i byer, samt menn med lavere utdanning bosatt i rurale strøk, ser ut til å ha lavest sannsynlighet for å forbli barnløse. Statistikkprogrammet STATA 13 er benyttet i oppgaven.ECON390MASV-SØ