TIDENS HENGSLER: Historieteoretiske refleksjoner om synkronisering og skalering fra Beda til i dag

Denne artikkelen diskuterer hva som gir sammenheng til fenomenet vi vanligvis omtaler som “tid”, eller, hvis vi ønsker å presisere ytterligere, «historisk tid». For å tilpasse en velkjent formulering fra Shakespeare utgjør artikkelen en undersøkelse av tidens «hengsler». Ifølge sin spesifikke eksistensmodus er tiden ikke en, men mange. Å bringe disse mangfoldige tidene sammen i et felles rammeverk for historieforskning og historisk narrativ krever arbeid. Artikkelen undersøker to aspekter ved dette arbeidet, oppsummert i begrepene «synkronisering» og «skalering». Det første opererer horisontalt, tilpasser og knytter sammen forskjellige varigheter, rytmer og hastigheter, til en felles tid, syn-chronos; den andre opererer vertikalt, produserer ikke en felles tid, men likevel en felles orden, en skala av tider, knyttet til liv og livsytringer, som i seg selv er skalerbare, etter størrelse, mengde, kompleksitet osv. Artikkelen undersøker hvordan disse to prinsippene for å organisere og stabilisere tiden som forståelsesramme, men også som motor og dynamisk prinsipp for historiens gang, kommer til anvendelse hos den engelske munken, teologen og historikeren Beda, kalt den ærverdige, som levde i overgangen mellom 600- og 700-tallet e. Kr, og den tyske teologen og filosofen Johann Gottfried Herder som levde fra annen halvdel av 1700- og ut på 1800-tallet