Hvordan oppfatter elever og lærere ved en knutepunktskole et godt læringsmiljø for tegnspråklige elever i videregående skole?

Denne mastergradsoppgaven i audiopedagogikk har som formål å gi mer kunnskap om hva som oppleves som et godt læringsmiljø for tegnspråklige elever ved en knutepunktskole. Jeg ønsker også å se på hvordan et godt læringsmiljø kan bidra til motivasjon for å fullføre skoleløpet. Høye frafallsstatistikker i videregående opplæring har gjort meg generelt interessert i hva som kan være medvirkende faktorer til et vellykket skoleløp. Min spesielle interesse for den tegnspråklige elevmassen, har gjort at jeg har valgt å gjennomføre en kvalitativ studie basert på nettopp disse elevene. I denne forbindelse har jeg intervjuet en elev og tre lærere, med den hensikt å få tak i deres refleksjoner og opplevelser rundt temaet. Intervjuene ble filmet og i sin helhet transkribert. Videre ble datamaterialet analysert og kategorisert, og delt inn i tema som kunne belyse studiens problemstilling. Sammen med tidligere forskning og teorier om motivasjon, mestringsforventning, kommunikasjon og fellesskap, danner analysen grunnlag for drøfting av de mest sentrale funnene jeg gjorde i datamaterialet. Denne oppgaven kan muligens gi et innblikk i hva som er på den ene siden viktig, og på den andre siden problematisk, for tegnspråklige elever i arbeidet med å hjelpe dem gjennom videregående skole. Hovedkonklusjonen i denne studien er at det finnes mange mulige syn på hva som bidrar til et godt læringsmiljø, så vel som motivasjon blant tegnspråklige elever. Faktorer som ifølge informantene mine kan være viktige, er tilgang til et språklig og kulturelt fellesskap, gode relasjoner og opplevd støtte, tid til modning og personlig utvikling. De mener imidlertid at det, innen denne spesifikke problemstillingen, ikke nødvendigvis er så mye som skiller tegnspråklige/hørselshemmede elever fra hørende elever. Jeg har også fokusert på integrerings – og inkluderingsbegrepene, og sett på hva disse kan ha å si for motivasjon og fullføring. Begrepenes noe utvannede betydning har ført til at man fremdeles snakker om å ”integrere døve elever i hørende skoler/klasser”. Jeg opplevde at informantene jeg snakket med også definerer begrepene på denne måten. I denne studien går tegnspråklige elever integrert på en hørende skole, men ofte segregert i tegnspråklige grupper. Dette paradokset kan også ha positiv betydning for elevenes læringsmiljø. For å sitere eleven jeg intervjuet: ”Jeg har jo lyst til å jobbe i et tegnspråkmiljø, for da føler jeg meg inkludert”