Nok er nok: Putins oppgjør med Vesten

Denne oppgaven tar for seg utviklingen av russisk-amerikanske relasjoner på begynnelsen av 2000-tallet. Problemstillingen til denne oppgaven er å undersøke om bruddet mellom USA/Vesten kom som resultatet av en endring av Vladimir Putins holdning til, og oppfatning av Vesten. Oppgaven tar for seg hva mange russere anser som en av Putins ikoniske taler. Putin talte på Den Internasjonale Sikkerhetskonferansen i München i 2007. Her kritiserte han Vesten, og spesielt USA sterkt. Han anklager USA for å overskride sine grenser internasjonalt, for å føre illegitime kriger, for å true den internasjonale sikkerheten gjennom utvidelse av NATO, og for å opprettholde en umoralsk unipolar orden, som sprer frykt. Dette er alvorlige anklagelser, som en vil forvente vekte sterke reaksjoner i USA. Vi gjør i denne teksten rede for hvorfor denne talen var en reaksjon verdig. Dette gjøres ved å sammenligne Putins uttalelser, med Bush-administrasjonens holdninger til temaene talen vedrører. Deretter ser vi på om Bush-administrasjonen hadde noen reaksjon til talen. Noe overaskende var det, når Bush-administrasjonen ikke kom med noen offentlig uttalelse mot anklagende. Deretter fortsetter vi med å undersøke om denne talen signaliserte ett skille i russisk-amerikanske relasjoner, og om dette skille var resultat av en endring i Putins oppfatning av Vesten og USA. Dette gjør vi ved å gjennomgå Putins handlinger og uttalelser, spesielt i perioden 2000-2003. Vi tok utgangspunkt i to muligheter. Den første, at Putins holdning til USA og Vesten har vært en konstant, hvorav Putin alltid har ansett USA som en konkurrent og trussel. Denne muligheten presenterte en rekke problemer, for det virker som Putin var villig til å gå veldig langt for å utrykke velvilje mot USA. Så langt som la Bush trekke USA ut av en avtale av betydning for russisk nasjonal sikkerhet, og å hjelpe Bush sette amerikanske tropper i de sentral-asiatiske republikkene, svært nærme den russiske grensen. Ut ifra hva vi gjennomgår i denne teksten forslår jeg derfor et annet perspektiv. Putin var trolig aldri en demokrat eller reformator, og han skal ikke unnskyldes for sin autoritære maktsentralisering. Men det ser ut til at Putin oppriktig ønsket et partnerskap med USA og Vesten, og å bli en del av et større europeisk sikkerhetssamarbeid